lørdag 24. oktober 2009

DET MODERNE GJENNOMBRUDD

Georg Brandes mente at nordisk litteratur ikke hadde utviklet seg noe spesielt siden romantikken. Sammenliknet med de liberale framskrittene som hersket i det økonomiske liv, hang tradisjon og gamle mønstre igjen i holdninger til blant annet ekteskap, til kvinner, til religiøse spørsmål og til skole. Brandes mente at litteraturen måtte ta stilling til disse holdningene for å skape debatt i samfunnet. Han ville at litteraturen skulle avdekke det som var sant. Hvis litteraturen klarte dette, var den moderne.

Realisme og naturalisme ble brukt i samtida, og naturalismen må regnes som en retning innenfor realismen. Samfunnskritikk stod høyt hos både realister og naturalister, de tok begge et oppgjør med romantikken og ville skildre samfunnet slik at nød, undertrykkelse og urettferdighet ble avslørt.
Realismen og naturalismen var uenig om enkeltmenneskets mulighet til å gripe inn i sitt eget liv.
Naturalistene mente at livet ditt var bestemt av arv og miljø, at man i liten grad kunne endre på noe selv. De ville skildre bildene nærmest slik som et fotografi, ingen ting skulle endres på. De hadde en autoralt refererende synsvinkel. Avstand og distanse i beskrivelsen ga leseren en objektiv forståelse av elendigheten.
Realistene mente at du hadde stor innflytelse på livet ditt, at du kunne ta ansvar, ha din vilje og din egen moral. De var optimistene. De hadde ofte autorital og allvitende synsvinkel. Fortelleren hadde oversikt og innsyn i hele fortellingen, og dette kom fra gjennom personens tanker, følelser og hva de sier.


Bjørnstjerne Bjørnson var et engasjert samfunnsmenneske. Han reiste landet rundt for å holde foredrag om parlamentarisme, republikk og et rent norsk flagg. Han opplevde også at mange av sakene hans slo igjennom. Bjørnson støttet Venstre, utenom når det gjaldt å sidestille nynorsk med riksmålet. Han mente det ikke passet som kulturspråk. Han syntes også Venstre ikke gikk langt nok i kravet om alminnelig stemmerett. Så da de også nektet Kielland dikterlønn ble Bjørnson sosialist.
Bjørnson hadde over femti år tatt stilling til alle viktige samfunnsspørsmål gjennom mange avisinnlegg, taler og foredrag, han diktet dramaer, prosa og poesi, skrev over 30 000 brev, var bonde og teaterdirektør og en hel del mer. På denne måten fikk han i 1903 nobelsprisen i litteratur.


Bjørnson levde på den tiden hvor realismen tok over nasjonalromantikken. Dette gjorde at blant annet Faderen, som han skrev i 1860, ble mye mer lik virkeligheten. Alt skulle skildres som det faktisk var. De skrev om idealisering av bygdesamfunnene og samfunnet ble skildret slik det burde være, akkurat som i Faderen som foregår på en bygd.

mandag 12. oktober 2009

Det moderne prosjektet - Hvem mente hva?

Her er en liste over noen folk som har bidratt med ideer til det moderne prosjektet på 1700- og 1800-tallet, og hva de mente:

John Locke (1632-1704)

Han var en av de som først formet ideene bak det moderne prosjekt. Locke tar opp de grunnleggende spørsmålene: Hvordan får mennesket ideer og tanker? Hvordan får mennesket kunnskaper? Hva er grensene for det mennesket kan fatte og ha kunnskaper om? Han mente at barn ikke ble født med noen ideer som helst, men fikk dem gjennom sansene.

Jean-Jaecque Rousseau (1712-1788)

Han er mest kjent for utsagnet: ”Tilbake til naturen”. Han skriver i Émile, ”Legg merke til naturen, og følg den veien den viser deg”[1], og med det mente han at man skulle la naturen gå sin gang og ikke kjempe imot. Barn skulle lære selv hva som var det rette, det skulle ikke bli fortalt.

Han mente jorda bør deles med alle. Han mente at jorden ikke skulle eies av adel og godseiere, for hvis noen eide jorden, førte det bare til ulykker. Han mente at hele den moderne sivilisasjonen førte til at mennesket levde et kunstig liv, preget av materialisme og egoisme. Som var et negativt syn på vitenskap og framgang. Han gav ideer og inspirasjon til den franske revolusjonen.

Francois Voltaire (1694-1778)

Han kritiserte det franske samfunnet, før den franske revolusjonen. Han kritiserte maktmisbruk, dobbeltmoral, hykleri, rettferdighet og måten kristendommen ble tolket og praktisert på den tiden. Han anerkjente Gud som en skaper, men at Gud ikke styrte verden. Dette kalles Deisme og er en gudstro som passer inn i det moderne prosjektet. I Candide eller optimisten skriver Voltaire om Candide og Kunigunde som forelsker seg via vitenskapen.[2]

Denis Diderot (1713-1784)

Diderot var hovedredaktøren for leksikonet Encyklopedien, som kom ut i Frankrike rundt 1751 og utover. Leksikonet hadde bidragsytere som Voltaire og Rousseau. Innholdet var preget av vitenskaplige tenkemåter og kritisk holdning til det bestående.

Ludvig Holberg (1684-1754)

Nordens største forfatter på 1700-tallet. Han var sentral med sine ironiske fortellinger med samfunnskritikk. Han kritiserte det samfunnet han levde i på en indirekte måte hvor han brukte den fantastiske reisen i fortellingene hans. Han lagde fortellinger som var parodier på vår verden.

Henrik Wergeland (1808-1845)

Wergeland var nok Norges mest betydningsfulle dikter i den romantiske perioden. Han fikk blant annet gjort om jødeparagrafen, den som nektet Jødene adgang til riket. Ironisk nok var det faren hans som la denne paragrafen fram som forslag da grunnloven ble dannet. Wergeland ble inspirert av den franske revolusjonen som ønsket frigjøring av folket og nasjonen.

Charles Darwin (1809-1882)

Darwin gav ut boka Om Artenes opprinnelse i 1859, der han viser til at mennesker og dyr har utviklet seg gjennom millioner av år, der den sterkeste overlevde. Disse ideene hans stred i mot bibelens teorier om jorden og menneskers opprinnelse. På denne tiden fikk vitenskap stadig større anerkjennelse. Jurister og politi ble de som sørget for at det moderne individet fikk deres rettigheter og plikter.



Kildeliste:

Grip Teksten, Aschehoug 2008.

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b8/John_Locke.jpg
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b7/Jean-Jacques_Rousseau_%28painted_portrait%29.jpg
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/3d/Fran%C3%A7ois_de_Voltaire.jpg
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/ad/Louis-Michel_van_Loo_001.jpg
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/bd/JRoed_Holberg_1947.JPG
http://www.uia.no/var/au/storage/images/media/portaler/om_universitetet/bilder/bygninger/henrik_wergeland/131251-1-nor-NO/henrik_wergeland_medium.jpg
http://timnovate.files.wordpress.com/2009/06/charles_darwin_l1.jpg


[1] Grip Teksten, Aschehoug 2008, side 333

[2] Grip Teksten, Aschehoug 2008, side 331

søndag 4. oktober 2009

Oppgaver

7. Hva er vanskeligst å gjennomføre av dette? Hvorfor?
Jeg syntes det var litt vanskelig å starte med hele oppgaven, ettersom jeg ikke var på skolen den dagen vi gikk gjennom dette.. Og det regnet jeg med egentlig, siden hvis det hadde vært lett hadde vel strengt talt ikke vært noe vits å være på skolen for å lære om disse tingene.

8. Begrunn hvorfor dette er pålitelige kilder – eller ikke.
Wikipedia er ikke alltid pålitlig, men hvis det er noen feil blir det som oftest rettet opp av tips fra leserne som ikke gjør annet enn å sjekke siden for feil. I mitt tilfelle var denne teksten ukens tekst for forsiden av wikipedia, så regner med alt var riktig.


9) Det er viktig å vite om siden du henter informasjon fra er riktig. Derfor er det viktig at du sjekker om siden er objektiv eller subjektiv. Subjektive sider er ikke alltid rett.