søndag 14. mars 2010

NYREALISMEN


1. Hvilken litterær skikkelse forestiller statuen på bildet?
Ann Margitt
2. Forklar begrepet ”tradisjonalisme”.
Modernismen oppsto som en reaksjon mot den tradisjonelle kulturen, men den tok ikke livet av den. Den kulturen som ikke ønsket et bevisst brudd med tradisjonen, fortsatte. Det er de to kulturformene modernismen og postmodernismen som vi kaller tradisjonalisme.
3. Hva kjennetegner nyrealismen fra de første tiårene på 1900-tallet?
På starten av 1900-tallet skjedde det en utskiftning av forfattere. Ibsen, Bjørnson, Kielland, Skram, Lie og Obstfelder døde mellom 1900-1910. Samtidig debuterte mange nye forfattere som Jølsen, Undset, Falkberget, Duun, Braaten, Uppdal og Øverland. 1907 er pekt ut som det store fornyelsesåret i norsk litteratur.

4. Presenter tre av forfatterne på side 157−163 og vis til tekster av dem i tekstsamlingen.
Sigrid Undset er født 1882. Hun døde i 1949. Hun behandler allmennmenneskelige og eksistensielle problemer, uansett om handling og miljø er fra middelalderen eller hennes egen samtid. Hun skrev om kjærligheten, om å følge sine egne drømmer, om plikten og det moralske ansvaret som samfunnet og religionen på legger menneskene. Hun har blant annet skrevet Kristin Lavransdatter og Jenny.

Johan Falkberget er født i 1879. Han døde i 1967. Flakberget jobbet i gruvene på Røros, og på fritiden leste, fortalte og skrev han. Fra tjueårsalderen jobbet han både som avisjournalist, redaktør og forfatter. Han skrev romaner, noveller og andre slags fortellinger. De mest kjente og leste i dag er storverkene med handling fra gruvemiljøet: Den fjerde nattevakt (1923), trebindsverket Christianus Sextus (1927-1935) og firebindsverket Nattens brød (1949-1959).

Knut Hamsun levde fra 1859-1952. Han gav ut bøker over en periode på 70år. Hans romaner er lest i en rekke land. Han har også påvirket andre forfattere med sin særegne stil, preget av understatement og stillfarende humor. Hans mest kjente verker fra 1890-årene som Sult, Mysterier, Pan og Victoria regnes til nyromantikken i Norge. Senere nærmet han seg nyrealismen, med en ironisk, bred folkelivsskildrende stil i sine «nordlandsromaner».

5. Hvordan vil du plassere de tre forfatterne i forhold til det moderne prosjektet?
De skrev om samfunn og mennesker i en tradisjonell, realistisk form.

søndag 31. januar 2010

Landskap med gravemaskiner

"De spiser av skogene mine.
Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.
Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder
uten øyne og øynene i baken.
De svinger med kjeftene på lange skaft
og har løvetann i munnvikene.

De eter og spytter ut, spytter ut og eter,
for de har ingen strupe mer, bare en diger
kjeft og en rumlende mave.
Er dette et slags helvete?

For vadefugler. For de altfor kloke
pelikaner?

De har blindende øyne og lenker om føttene.
De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene
om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust
og kald sol fra projektører.

Uten struper, uten stemmebånd og uten klage."


Fra Hemmelig liv (1954)

"Landskap med gravemaskiner"er eit typisk sivilisasjonskritisk dikt. Det skildrar korleis framstormande teknologi øydelegg den opphavlige natur til fordel for ein heilt kunstig erstatning. Motivet er nesten overtydelig, med dei seks gravemaskinene som raserer skogsfelt med valdsemme bevegelsar og blind kraft.

Skildringa av dei seks gravemaskinene bruk av virkemiddelet besjeling. Maskinene virke som levande: skuffene er munnen, lyktene er auga, hjula er føtene og motorrommet er ein stor, rumlande mage. I begynninga av diktet ligg vekta på det skremmande. Maskinene er uhyggelige beist som eter alt dei kjem over. Men midtvegs i diktet snur stemninga. Maskinene har ikkje muligheita til å fordøye det dei eter. Dei mangla forbindelse mellom munn og mage. Magen er rumlande tom, sjølv om dei eter. Er maskinene i eit slags helvete? Med lenker rundt beina og utan syn eller muligheita til i klage over sin skjebne.

Gravemaskinene samanliknas med vadefuglar, særlig pelikanar. Desse fuglane likner på gravemaskinene reint fysisk. Dei har ein tynn hals og store nebb kor dei samlar mat. Og dei altfor kloke pelikanane samlar alt for mykje mat, meir enn det kan gjere nytte for seg.

I femte og nest siste strofe lar diktaren oss få smake på resultatet av gravemaskinenes øydeleggjels. Han seier at det naturlige landskapet med blåklokker, sol og skyer erstattast av eit nytt, kunstig landskap. Marken blir til asfalt, sol blir til gatelys og skyene blir til eksos.

søndag 24. januar 2010

Modernisme og nyromantikk

Mot slutten av 1800-tallet begynte enkelte forfattere og kunstnere å uttrykke skepsis, angst og pessimisme overfor samfunnsutviklingen. Tidligere stilepoker og retninger har alltid fornyet eller bygd videre på fortidas kunst. Men Modernismen betegner et totalt brudd med alt fortidig, fordi den forsøker å finne uttrykk for noe som mennesker tidligere i historien ikke har følt og opplevd.

Flere kjennetegn på modernismen:
- Tradisjonelle verdier og religionens virkelighetforståelse mister sin mening
- Dekadanse
- Fremmedgjøring og livstretthet
- Eksprimentelle tekster: sjangerblandinger og nye skrivemåter
- Orginalitet: skrivemåten skulle være alt annet en det den hadde vært før

Sigbjørn Obstfelder (1866-1900)

Spørsmål 1

Forfattere og kunstnere følte seg hjemløse og fremmedgjort i det de opplevde som en kald og kaotisk verden, der det menneskelige fikk stadig lavere status. Og som jeg tidligere nevnte resulterte dette i at enkelte forfattere og kunstnere å uttrykke skepsis, angst og pessimisme overfor samfunnsutviklingen.

Spørsmål 2

Sigbjørn Obstfelder ble født 21.november i 1866, Stavanger. Etter utdanning ved Stavanger Katedralskole og senere ingeniør, flyttet han til USA, hvor han bodde et par år. Han er kjent for å ha skrevet lyrikk som Digte. Obstfelder døde av tuberkulose i 1900, og ble gravlagt på Frederiksberg kirkegård i København. Dette var også samme dag som hans eneste barn, en datter, ble født.

Spørsmål 3

En del av Obstfelders dikt handler om mystisk-religiøse forbindelser mellom menneske, natur og guddom. Et stykke på vei kan han derfor godt regnes som nyromantiker. ”Jeg ser”, er preget av ensomhet, undring, angst og fremmedfølelse, mens andre dikt han har skrevet er preget av mystikk og erotisk/religiøs lengsel. Dette er noen viktige kjennetegn fra perioden 1890-1905 som var nyromantikken.

Spørsmål 4

I diktet Jeg ser er hovedpersonen en mann som ikke føler seg hjemme her på jorden. Han beskriver himmelen og bruker ord som ”gråblå” og ”blodige” for å beskrive det så dramatisk som mulig. Han sier:

Dette er altså verden
Dette er altså klodernes hjem

Her virker det som han er veldig oppgitt over hvordan verden er, og at han ikke skjønner hva som foregår. Diktet bygger som opp ved at de gråblå skyene samler seg og solen forsvinner. Det er tydelig at slik han ser verden, er ikke slik han vil ha det, eller slik han trives med. I siste del av diktet bekrefter han helt tydelig at han ikke føler seg hjemme.

Jeg ser, jeg ser…
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Her er så underlig…

Jeg føler at personen tenker at enten så er det noe gærent med den jorden, eller så er det han som ikke passer inn.

Versene er ikke ordnet i jevne strofer med rett venstremarg. Noen strofer er lange, andre kan være på ei linje. Versene har svært varierende lengde; ett eller to ord på linja kan forekomme. Han bruker innrykk av ulik bredde, og en svært variert tegnsetting. Enderim er lite brukt, i stedet skaper han en stor klangverden av allitterasjoner, assonanser og onomatopoetikon. Rytmen kan iblant være fast i deler av et dikt, men ellers er rytmen fritt vekslende etter tema og innhold.

Spørsmål 5

Jeg ser, jeg ser…
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Her er så underlig…

I disse få linjene har Obstfelder beskrevet hele den modernistiske livsfølelsen i konsentrat. Måten Obstfelder skriver på i ”Jeg ser” er en helt ny måte å skrive på, han får også virkeligheten til å miste all mening, dette er trekk fra modernismen.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Litter%C3%A6r_modernisme

http://no.wikipedia.org/wiki/Sigbj%C3%B8rn_Obstfelder

Grip Teksten

mandag 4. januar 2010

Ivar Aasen


Ivar Aasen ble født i 1813 og død i 1896. Aasen var en bondesønn fra Sunnmøre. Han kom altså fra bondestanden og ikke embetsmannklassen som mange andre betydningsfulle personer i språkdebatt og språkplanlegging i Norge og Norden kom fra.

Aasen arbeidet hele livet med å skape et helt nytt norsk skriftspråk, som var bygd på de norske dialektene. Aasen dro rundt i hele landet i perioden 1842 til 1847 og undersøkte bygdemålene.