En blogg

NYREALISMEN

2010-03-14T22:33:00.003+01:00

1. Hvilken litterær skikkelse forestiller statuen på bildet?
Ann Margitt
2. Forklar begrepet ”tradisjonalisme”.
Modernismen oppsto som en reaksjon mot den tradisjonelle kulturen, men den tok ikke livet av den. Den kulturen som ikke ønsket et bevisst brudd med tradisjonen, fortsatte. Det er de to kulturformene modernismen og postmodernismen som vi kaller tradisjonalisme.
3. Hva kjennetegner nyrealismen fra de første tiårene på 1900-tallet?
På starten av 1900-tallet skjedde det en utskiftning av forfattere. Ibsen, Bjørnson, Kielland, Skram, Lie og Obstfelder døde mellom 1900-1910. Samtidig debuterte mange nye forfattere som Jølsen, Undset, Falkberget, Duun, Braaten, Uppdal og Øverland. 1907 er pekt ut som det store fornyelsesåret i norsk litteratur.

4. Presenter tre av forfatterne på side 157−163 og vis til tekster av dem i tekstsamlingen.
Sigrid Undset er født 1882. Hun døde i 1949. Hun behandler allmennmenneskelige og eksistensielle problemer, uansett om handling og miljø er fra middelalderen eller hennes egen samtid. Hun skrev om kjærligheten, om å følge sine egne drømmer, om plikten og det moralske ansvaret som samfunnet og religionen på legger menneskene. Hun har blant annet skrevet Kristin Lavransdatter og Jenny.

Johan Falkberget er født i 1879. Han døde i 1967. Flakberget jobbet i gruvene på Røros, og på fritiden leste, fortalte og skrev han. Fra tjueårsalderen jobbet han både som avisjournalist, redaktør og forfatter. Han skrev romaner, noveller og andre slags fortellinger. De mest kjente og leste i dag er storverkene med handling fra gruvemiljøet: Den fjerde nattevakt (1923), trebindsverket Christianus Sextus (1927-1935) og firebindsverket Nattens brød (1949-1959).

Knut Hamsun levde fra 1859-1952. Han gav ut bøker over en periode på 70år. Hans romaner er lest i en rekke land. Han har også påvirket andre forfattere med sin særegne stil, preget av understatement og stillfarende humor. Hans mest kjente verker fra 1890-årene som Sult, Mysterier, Pan og Victoria regnes til nyromantikken i Norge. Senere nærmet han seg nyrealismen, med en ironisk, bred folkelivsskildrende stil i sine «nordlandsromaner».

5. Hvordan vil du plassere de tre forfatterne i forhold til det moderne prosjektet?
De skrev om samfunn og mennesker i en tradisjonell, realistisk form.

Landskap med gravemaskiner

2010-01-31T15:48:00.007+01:00

"De spiser av skogene mine.
Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.
Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder
uten øyne og øynene i baken.
De svinger med kjeftene på lange skaft
og har løvetann i munnvikene.

De eter og spytter ut, spytter ut og eter,
for de har ingen strupe mer, bare en diger
kjeft og en rumlende mave.
Er dette et slags helvete?

For vadefugler. For de altfor kloke
pelikaner?

De har blindende øyne og lenker om føttene.
De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene
om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust
og kald sol fra projektører.

Uten struper, uten stemmebånd og uten klage."

Fra Hemmelig liv (1954)

"Landskap med gravemaskiner"er eit typisk sivilisasjonskritisk dikt. Det skildrar korleis framstormande teknologi øydelegg den opphavlige natur til fordel for ein heilt kunstig erstatning. Motivet er nesten overtydelig, med dei seks gravemaskinene som raserer skogsfelt med valdsemme bevegelsar og blind kraft.

Skildringa av dei seks gravemaskinene bruk av virkemiddelet besjeling. Maskinene virke som levande: skuffene er munnen, lyktene er auga, hjula er føtene og motorrommet er ein stor, rumlande mage. I begynninga av diktet ligg vekta på det skremmande. Maskinene er uhyggelige beist som eter alt dei kjem over. Men midtvegs i diktet snur stemninga. Maskinene har ikkje muligheita til å fordøye det dei eter. Dei mangla forbindelse mellom munn og mage. Magen er rumlande tom, sjølv om dei eter. Er maskinene i eit slags helvete? Med lenker rundt beina og utan syn eller muligheita til i klage over sin skjebne.

Gravemaskinene samanliknas med vadefuglar, særlig pelikanar. Desse fuglane likner på gravemaskinene reint fysisk. Dei har ein tynn hals og store nebb kor dei samlar mat. Og dei altfor kloke pelikanane samlar alt for mykje mat, meir enn det kan gjere nytte for seg.

I femte og nest siste strofe lar diktaren oss få smake på resultatet av gravemaskinenes øydeleggjels. Han seier at det naturlige landskapet med blåklokker, sol og skyer erstattast av eit nytt, kunstig landskap. Marken blir til asfalt, sol blir til gatelys og skyene blir til eksos.

Modernisme og nyromantikk

2010-01-24T18:48:00.008+01:00

Mot slutten av 1800-tallet begynte enkelte forfattere og kunstnere å uttrykke skepsis, angst og pessimisme overfor samfunnsutviklingen. Tidligere stilepoker og retninger har alltid fornyet eller bygd videre på fortidas kunst. Men Modernismen betegner et totalt brudd med alt fortidig, fordi den forsøker å finne uttrykk for noe som mennesker tidligere i historien ikke har følt og opplevd.

Flere kjennetegn på modernismen:
- Tradisjonelle verdier og religionens virkelighetforståelse mister sin mening
- Dekadanse
- Fremmedgjøring og livstretthet
- Eksprimentelle tekster: sjangerblandinger og nye skrivemåter
- Orginalitet: skrivemåten skulle være alt annet en det den hadde vært før

Sigbjørn Obstfelder (1866-1900)

Spørsmål 1

Forfattere og kunstnere følte seg hjemløse og fremmedgjort i det de opplevde som en kald og kaotisk verden, der det menneskelige fikk stadig lavere status. Og som jeg tidligere nevnte resulterte dette i at enkelte forfattere og kunstnere å uttrykke skepsis, angst og pessimisme overfor samfunnsutviklingen.

Spørsmål 2

Sigbjørn Obstfelder ble født 21.november i 1866, Stavanger. Etter utdanning ved Stavanger Katedralskole og senere ingeniør, flyttet han til USA, hvor han bodde et par år. Han er kjent for å ha skrevet lyrikk som Digte. Obstfelder døde av tuberkulose i 1900, og ble gravlagt på Frederiksberg kirkegård i København. Dette var også samme dag som hans eneste barn, en datter, ble født.

Spørsmål 3

En del av Obstfelders dikt handler om mystisk-religiøse forbindelser mellom menneske, natur og guddom. Et stykke på vei kan han derfor godt regnes som nyromantiker. ”Jeg ser”, er preget av ensomhet, undring, angst og fremmedfølelse, mens andre dikt han har skrevet er preget av mystikk og erotisk/religiøs lengsel. Dette er noen viktige kjennetegn fra perioden 1890-1905 som var nyromantikken.

Spørsmål 4

I diktet Jeg ser er hovedpersonen en mann som ikke føler seg hjemme her på jorden. Han beskriver himmelen og bruker ord som ”gråblå” og ”blodige” for å beskrive det så dramatisk som mulig. Han sier:

Dette er altså verden
Dette er altså klodernes hjem

Her virker det som han er veldig oppgitt over hvordan verden er, og at han ikke skjønner hva som foregår. Diktet bygger som opp ved at de gråblå skyene samler seg og solen forsvinner. Det er tydelig at slik han ser verden, er ikke slik han vil ha det, eller slik han trives med. I siste del av diktet bekrefter han helt tydelig at han ikke føler seg hjemme.

Jeg ser, jeg ser…
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Her er så underlig…

Jeg føler at personen tenker at enten så er det noe gærent med den jorden, eller så er det han som ikke passer inn.

Versene er ikke ordnet i jevne strofer med rett venstremarg. Noen strofer er lange, andre kan være på ei linje. Versene har svært varierende lengde; ett eller to ord på linja kan forekomme. Han bruker innrykk av ulik bredde, og en svært variert tegnsetting. Enderim er lite brukt, i stedet skaper han en stor klangverden av allitterasjoner, assonanser og onomatopoetikon. Rytmen kan iblant være fast i deler av et dikt, men ellers er rytmen fritt vekslende etter tema og innhold.

Spørsmål 5

Jeg ser, jeg ser…
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Her er så underlig…

I disse få linjene har Obstfelder beskrevet hele den modernistiske livsfølelsen i konsentrat. Måten Obstfelder skriver på i ”Jeg ser” er en helt ny måte å skrive på, han får også virkeligheten til å miste all mening, dette er trekk fra modernismen.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Litter%C3%A6r_modernisme

http://no.wikipedia.org/wiki/Sigbj%C3%B8rn_Obstfelder

Grip Teksten

Ivar Aasen

2010-01-04T11:49:00.002+01:00

Ivar Aasen ble født i 1813 og død i 1896. Aasen var en bondesønn fra Sunnmøre. Han kom altså fra bondestanden og ikke embetsmannklassen som mange andre betydningsfulle personer i språkdebatt og språkplanlegging i Norge og Norden kom fra.

Aasen arbeidet hele livet med å skape et helt nytt norsk skriftspråk, som var bygd på de norske dialektene. Aasen dro rundt i hele landet i perioden 1842 til 1847 og undersøkte bygdemålene.

Norsk språkhistorie på 1800-tallet

2009-11-22T16:43:00.013+01:00

1. Pek på sammenhengen mellom språk og nasjonsbygging.
1800-tallet er det store århundre for nasjonalbygging mange steder i Europa, og ofte spiller språket en viktig rolle i etableringen av den nasjonale identiteten. Med språk kan vi si at også formes av en nasjonal identitet i en folkegruppe, for mennesker skaper språket, og med språk kan du skape makt, for eksempel i en kulturell eller i en politisk sammenheng.

2. Gjør greie for hvordan romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-tallet.
Romantikken sin åndsretning bryter ut på 1800–tallet, og deretter følger store opprøret mot dette idealet. Romantikerne mener at den moderne, menneskeskapte sivilisasjonen har ødelagt den viktige forbindelsen mellom menneske og natur. I stedet for å fortsette å underlegge seg naturen må menneskene begynne å rette seg etter den. Naturen må bli norm for samfunnsutvikling, for kunst og kultur.

3. Hvem var morsmålets ”bestefedre” og hvilke språksyn sto de for? Nevn en sentral dikter som støttet hver av dem, og forklar hvordan.
Morsmålets "besteforeldre" var Henrik Wergeland og Johann Sebastian Welhaven. Wergeland var ivrig for fornorsking, og mente man ikke måtte anvende dansk når det ikke føltes naturlig. Welhaven ønsket i motsetning åta vare på forbindelsen til Danmark, og ikke fornorske så mye at man ikke kunne forstå hverandre like godt.
Aasen, Knudsen var morsmålets ”fedre”, så det har ikke noe med svaret å gjøre... Knudsen stod for en gradvis tilnærming mellom skriftspråket og dialektene som en mulighet og Aasen stod for at det Norske språk skal bygge på dialektene og være helt uten fremmede elementer.

4. Forklar hvilken betydning Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger har hatt for utviklingen av det norske bokmålet.
Asbjørnsen og Moe benyttet det eksisterende skriftspråket, dansk, i sine eventyr. Over alt ellers brukte de innslag fra muntlig norsk. Innføringen av den norskpregede ”stiltonen” (altså måten forfatteren uttrykker seg på) innebar på mange måter en språkrevolusjon som nok kunne virke noe støtende på enkelte grupper av samtidens lesere. Sikkert er det imidlertid at denne måten å skrive på fikk mye å si for utviklingen av et norsk skriftspråk, og Asbjørnsen og Moes folkeeventyr påvirket i stor grad andre forfattere som ønsket å fornorske språket sitt.

5. Finn ut hva som er spesielt norsk eller muntlig uttrykksmåte i de ord og uttrykk som er kursiverte i følgende eventyrtekst, og finn talemålsfjerne uttrykk i rammefortellingen:

”Søvnen vilde nu gjøre sin Ret gjældende, og Samtalen begyndte at gaa i Staa. Men i den Tilstand vi vare, tørre paa den ene Side som vendte mod Ilden, og vaade paa den anden, holdt jeg det for mindre raadeligt at overgive seg til en Slummer, hvoraf man ufeilbarlig skulde vaagne med hakkende Tænder og stive Lemmer.
Jeg skjænkede derfor mine Fæller en Dram, tente min Pibe og opfordrede dem til at holde sig vaagne ved at fortælle noget.
Elias fortalte mange Historier, om hvorledes Nissen hadde huseret i Sandungen i gamle Dage, og paastod at det endnu var Blodflækker i Stalden der, efter at den en natt havde slaaet i hjel den hvide Hesten til Paal Sandungen; om hvorledes de stod i Vinduerne og saa, at han skrabede Saltet paa Hellen fra de andre Hestene til Kjæledyret sit, om gamle Jo Hakkloen, som havde Tjenestejente sammen med Huldren; om Lukas Finne, som havde boet i Fortjærnbraaten og kunde saa meget at han frelste Jorden sin for alle Slags Udyr, saa aldrig noget Kreatur blev slaaet eller revet for ham, - og meget mere, som havde tildraget sig i Nordmarken i gamle Dage.”

P. Chr. Asbjørnsen: En Nat i Nordmarken (1842)

Den hvide hesten til Paal Sandungen – I dansk brukte man ikke dobbel eiendomspronomen, noe som kjennetegner norsk, og skiller det ut fra de andre skandinaviske språk.

Kjæledyret sit – Kjæledyr var ikke et dansk ord, dessuten møter vi igjen denne doble eiendomspronomen.

Tjenestejente – Tjenestejente var dessuten også et norsk ord, ”jente” eksisterte ikke i det danske språk. Man ville heller sagt ”pige”.

Huldren -

Jorden sin – Igjen en dobbel bøyning. I dansk kunne det holdt å si ”Sin jord”.

6. Tegn et portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk fornorskingslinjen? Finn teksteksempler.

Knudsen stod for en gradvis tilnærming mellom skriftspråket og dialektene som en mulighet. Han forandret ikke skriftspråket noe særlig. Han mente et var urealistisk å få det norske forlk til å begynne med et helt nytt skriftspråk, derfor konsentrerte han seg om å bygge på den norske uttalen av dansk. Knudsen møtte mye motstand i samfunsstoppene imotsetning til Aasen. Knudsen, Bjørnson og Ibsen var ivrige skandnavister. Skandinavisemen gav utslag i arbeidet for å minske avstanden mellom skrivemåtene mellom de to skandinaviske skriftspråkene dansk og svensk.

7. Tegn et portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempler.

Aasen stod for at det Norske språk skal bygge på dialektene og være helt uten fremmede elementer. Han ville at det skulle dannes et nytt skriftmål basert på dialektene. Den første som tok i bruk landsmålet var Aasmund Olavsson Vinje. Arne Garborg stod fram som en fører i målfylkingen.

8. Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.
Knud Knudsen mente at hvis man ønsket en forandring måtte man sørge for at denne forandringen skjedde sakte, slik at folket fikk tid til å venne seg til det nye språket. Forandring krever tid for alle mennesker og man må få tid til å avvende seg med de gamle vanene/det gamle språket. Dersom en forandring blir presset på brått, vil den ikke bli tatt fordi imot og folk vil bli frustrerte og bryte med forandringen.

9. Gjør greie for rettskrivningsmøtet i Stockholm i 1869. Hva var bakgrunnen, hvem deltok og hva ble resultatet?
Rettskrivningsmøte i Stockholm i 1869 var hovedpunktet i den språklige skandinavismen. Knudsen, Ibsen og Bjørnson var iverige skandinaviser der Knudsen og Ibsen var de norske representantene i møtet. Det ble lagt fram reformer som senere i stor del har vært gjennomført i alle de skandinaviske landene.

10. Hva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Jamntillingsvedtaket i 1885 som ble vedtatt i Stortinget gikk ut på at landsmålet skulle likestilles med norsk-dansken.
11. I 1878 ble det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Hva var grunnene til det?
Vedtaket var grunngitt pedagogisk - det ville bli mye lettere for elevene å lære når de fikk høre og bruke sitt eget talemål. (Side 226, Grip Teksten)

Henrik Ibsen (1828-1906)

2009-11-01T13:30:00.007+01:00

Ibsen var innadvendt og mutt, og kunne virke menneskefiendtlig, altså strake motsetningen til Bjørnson. Han ble født 20.mars i 1828 i Skien. Faren gikk konkurs og måtte selge gård og grunn. Da Ibsen fylte 15 år reiste han fra foreldrene og fikk seg en jobb på et apotek i Grimstad. Han ville egentlig bli male, men strøk på Heltbergs studentfabrikk. Den drømmen fikk en stopp da Ole Bull villa ha Ibsen som forfatter og instruktør i Bergen. Da fikk han prøvd ut noen skuespill han hadde skrevet og deretter ble han sendt til utlandet av teatersjefen for å studere scenekunst. Han ble etter hvert teatersjef på Det Norske Teater, men økonomien gjorde at han måtte flytte utlands, igjen, og denne gangen i 27 år. Ikke før i 1891 var han tilbake i sitt hjemland på permanent basis. Da hadde han skrevet flere av sine mesterstykker, blant dem Brand, Et dukkehjem og Peer Gynt, og blitt anerkjent som Skandinavias mest kjente forfatter. En rekke priser ventet ham i årene som kom fram til hans død 23. mai 1906.

Henrik Ibsens forfatterskap begynte omtrent da nasjonalromantikkens var på hell. Noe av den første litteraturen han skrev var også preget av denne epoken, men det er uten tvil realist vi kjenner Ibsen. Ibsen startet altså med verker i nasjonalromantisk stil, og det var under denne epoken han gjorde seg opp et navn i litteraturen. Mange av disse nasjonalromantiske tankene ble imidlertid fralagt og avvist av Ibsen et tiår senere. Spesielt etter Peer Gynt (1867), som det strengt tatt er mulig å lese med nasjonalromantiske briller, regner vi Henrik Ibsen som en realist, en som prøvde å skildre virkeligheten så realistisk som mulig. Som typisk for denne perioden, rettet Ibsen kritiske øyne mot deler av samfunnet og skrev om forhold i tiden som burde endres.

Ibsens forfatterskap deler vi gjerne i tre faser. Den første fasen domineres av historiske dramaer, idédramaer og dikt, den andre av borgerlige samtidsdramaer og realistiske dramaer, mens den tredje av psykologiske dramaer. For å kategorisere noen store verk, er det vanlig å plassere ”Brand” og ”Peer Gynt” i den første kategorien, ”Et dukkehjem”, ”Gengangere” og ”En folkefiende” i den andre kategorien, og deretter ”Vildanden” og ”Fruen fra havet" i den siste fasen. Vi ser at dette er både tidsmessige og formmessige faser. Et typisk fase-tre-verk ble ikke skrevet før noen av verkene i fase en eller to. Noe som forteller oss at Ibsen var en mann som fulgte tiden og dens tanker.

Den retrospektive metoden er et virkemiddel Ibsen var blant de aller første til å bruke. Dette går ut på at skuespillet ikke er 100% kronologisk oppbygd, man hopper tilbake i tid for å få et tilbakeblikk på en tidligere hendelse som viser seg å ha en forklarende effekt på det som skjer i stykkets nu. Dette er en effektiv metode for at tilskuerne skal forstå bakgrunnen for hva som skjer og et dypere innblikk i situasjonen samtidig som spenningen holdes oppe ved at de ikke vet mer enn skuespillerne selv. Gjerne skjer dette gjennom kun dialog.

Dette kan man tydelig se i Vildanden der stadig mer kommer fram om fortiden til Werle, Hjalmar og hans kone Gina. I starten ser alt ut til å være bra, men Gregers har bestemt seg for at Hjalmar må få vite alt han kanskje ikke vet, og snart kommer sannheten for en dag. Blant annet for vi vite at Hjalmars datter kanskje ikker er hans. Dette er med på å skape spenning og interesse for oss som leser eller ser stykket.

Kildeliste:
Grip teksten side 62-66, Aschehoug 2008

DET MODERNE GJENNOMBRUDD

2009-10-24T12:31:00.004+02:00

Georg Brandes mente at nordisk litteratur ikke hadde utviklet seg noe spesielt siden romantikken. Sammenliknet med de liberale framskrittene som hersket i det økonomiske liv, hang tradisjon og gamle mønstre igjen i holdninger til blant annet ekteskap, til kvinner, til religiøse spørsmål og til skole. Brandes mente at litteraturen måtte ta stilling til disse holdningene for å skape debatt i samfunnet. Han ville at litteraturen skulle avdekke det som var sant. Hvis litteraturen klarte dette, var den moderne.

Realisme og naturalisme ble brukt i samtida, og naturalismen må regnes som en retning innenfor realismen. Samfunnskritikk stod høyt hos både realister og naturalister, de tok begge et oppgjør med romantikken og ville skildre samfunnet slik at nød, undertrykkelse og urettferdighet ble avslørt.
Realismen og naturalismen var uenig om enkeltmenneskets mulighet til å gripe inn i sitt eget liv.
Naturalistene mente at livet ditt var bestemt av arv og miljø, at man i liten grad kunne endre på noe selv. De ville skildre bildene nærmest slik som et fotografi, ingen ting skulle endres på. De hadde en autoralt refererende synsvinkel. Avstand og distanse i beskrivelsen ga leseren en objektiv forståelse av elendigheten.
Realistene mente at du hadde stor innflytelse på livet ditt, at du kunne ta ansvar, ha din vilje og din egen moral. De var optimistene. De hadde ofte autorital og allvitende synsvinkel. Fortelleren hadde oversikt og innsyn i hele fortellingen, og dette kom fra gjennom personens tanker, følelser og hva de sier.

Bjørnstjerne Bjørnson var et engasjert samfunnsmenneske. Han reiste landet rundt for å holde foredrag om parlamentarisme, republikk og et rent norsk flagg. Han opplevde også at mange av sakene hans slo igjennom. Bjørnson støttet Venstre, utenom når det gjaldt å sidestille nynorsk med riksmålet. Han mente det ikke passet som kulturspråk. Han syntes også Venstre ikke gikk langt nok i kravet om alminnelig stemmerett. Så da de også nektet Kielland dikterlønn ble Bjørnson sosialist.
Bjørnson hadde over femti år tatt stilling til alle viktige samfunnsspørsmål gjennom mange avisinnlegg, taler og foredrag, han diktet dramaer, prosa og poesi, skrev over 30 000 brev, var bonde og teaterdirektør og en hel del mer. På denne måten fikk han i 1903 nobelsprisen i litteratur.

Bjørnson levde på den tiden hvor realismen tok over nasjonalromantikken. Dette gjorde at blant annet Faderen, som han skrev i 1860, ble mye mer lik virkeligheten. Alt skulle skildres som det faktisk var. De skrev om idealisering av bygdesamfunnene og samfunnet ble skildret slik det burde være, akkurat som i Faderen som foregår på en bygd.

Det moderne prosjektet - Hvem mente hva?

2009-10-12T10:26:00.012+02:00

Her er en liste over noen folk som har bidratt med ideer til det moderne prosjektet på 1700- og 1800-tallet, og hva de mente:

John Locke (1632-1704)

Han var en av de som først formet ideene bak det moderne prosjekt. Locke tar opp de grunnleggende spørsmålene: Hvordan får mennesket ideer og tanker? Hvordan får mennesket kunnskaper? Hva er grensene for det mennesket kan fatte og ha kunnskaper om? Han mente at barn ikke ble født med noen ideer som helst, men fikk dem gjennom sansene.

Jean-Jaecque Rousseau (1712-1788)

Han er mest kjent for utsagnet: ”Tilbake til naturen”. Han skriver i Émile, ”Legg merke til naturen, og følg den veien den viser deg”[1], og med det mente han at man skulle la naturen gå sin gang og ikke kjempe imot. Barn skulle lære selv hva som var det rette, det skulle ikke bli fortalt.

Han mente jorda bør deles med alle. Han mente at jorden ikke skulle eies av adel og godseiere, for hvis noen eide jorden, førte det bare til ulykker. Han mente at hele den moderne sivilisasjonen førte til at mennesket levde et kunstig liv, preget av materialisme og egoisme. Som var et negativt syn på vitenskap og framgang. Han gav ideer og inspirasjon til den franske revolusjonen.

Francois Voltaire (1694-1778)

Han kritiserte det franske samfunnet, før den franske revolusjonen. Han kritiserte maktmisbruk, dobbeltmoral, hykleri, rettferdighet og måten kristendommen ble tolket og praktisert på den tiden. Han anerkjente Gud som en skaper, men at Gud ikke styrte verden. Dette kalles Deisme og er en gudstro som passer inn i det moderne prosjektet. I Candide eller optimisten skriver Voltaire om Candide og Kunigunde som forelsker seg via vitenskapen.[2]

Denis Diderot (1713-1784)

Diderot var hovedredaktøren for leksikonet Encyklopedien, som kom ut i Frankrike rundt 1751 og utover. Leksikonet hadde bidragsytere som Voltaire og Rousseau. Innholdet var preget av vitenskaplige tenkemåter og kritisk holdning til det bestående.

Ludvig Holberg (1684-1754)

Nordens største forfatter på 1700-tallet. Han var sentral med sine ironiske fortellinger med samfunnskritikk. Han kritiserte det samfunnet han levde i på en indirekte måte hvor han brukte den fantastiske reisen i fortellingene hans. Han lagde fortellinger som var parodier på vår verden.

Henrik Wergeland (1808-1845)

Wergeland var nok Norges mest betydningsfulle dikter i den romantiske perioden. Han fikk blant annet gjort om jødeparagrafen, den som nektet Jødene adgang til riket. Ironisk nok var det faren hans som la denne paragrafen fram som forslag da grunnloven ble dannet. Wergeland ble inspirert av den franske revolusjonen som ønsket frigjøring av folket og nasjonen.

Charles Darwin (1809-1882)

Darwin gav ut boka Om Artenes opprinnelse i 1859, der han viser til at mennesker og dyr har utviklet seg gjennom millioner av år, der den sterkeste overlevde. Disse ideene hans stred i mot bibelens teorier om jorden og menneskers opprinnelse. På denne tiden fikk vitenskap stadig større anerkjennelse. Jurister og politi ble de som sørget for at det moderne individet fikk deres rettigheter og plikter.

Kildeliste:

Grip Teksten, Aschehoug 2008.

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b8/John_Locke.jpg
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b7/Jean-Jacques_Rousseau_%28painted_portrait%29.jpg
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/3d/Fran%C3%A7ois_de_Voltaire.jpg
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/ad/Louis-Michel_van_Loo_001.jpg
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/bd/JRoed_Holberg_1947.JPG
http://www.uia.no/var/au/storage/images/media/portaler/om_universitetet/bilder/bygninger/henrik_wergeland/131251-1-nor-NO/henrik_wergeland_medium.jpg
http://timnovate.files.wordpress.com/2009/06/charles_darwin_l1.jpg

[1] Grip Teksten, Aschehoug 2008, side 333

[2] Grip Teksten, Aschehoug 2008, side 331

Oppgaver

2009-10-04T21:35:00.006+02:00

7. Hva er vanskeligst å gjennomføre av dette? Hvorfor?
Jeg syntes det var litt vanskelig å starte med hele oppgaven, ettersom jeg ikke var på skolen den dagen vi gikk gjennom dette.. Og det regnet jeg med egentlig, siden hvis det hadde vært lett hadde vel strengt talt ikke vært noe vits å være på skolen for å lære om disse tingene.

8. Begrunn hvorfor dette er pålitelige kilder – eller ikke.
Wikipedia er ikke alltid pålitlig, men hvis det er noen feil blir det som oftest rettet opp av tips fra leserne som ikke gjør annet enn å sjekke siden for feil. I mitt tilfelle var denne teksten ukens tekst for forsiden av wikipedia, så regner med alt var riktig.

9) Det er viktig å vite om siden du henter informasjon fra er riktig. Derfor er det viktig at du sjekker om siden er objektiv eller subjektiv. Subjektive sider er ikke alltid rett.

Det fortellende nivået

2009-09-20T13:56:00.004+02:00

Det blir laget mange filmer hvor man bruker adaptasjon. Bøker er som regel det de fleste bruker og går utifra når de setter seg ned og skal lage en ny film hvor adaptasjon taes i bruk. Målet er å formidle det samme som boken gjør. Dette er ikke en lett oppgave, og scener blir slettet og/eller lagt til. De hendelsene du kanskje syntes var noen av de beste i boken, er ikke sikkert kommer med i filmen. Jeg fikk lest opp flere utdrag fra romanen "Den siste Revejakta" og sett filmen etterpå.

Hovedtrekkene i romanen følte jeg klarte å komme med i filmen. Handlingen er det samme med Carl og Robert som dealer hasj i Oslos gater. Men det blir forklart på en annen måte. F.eks møter ikke Carl og Robert hverandre før litt ut i romanen, mens i filmen er de sammen helt fra starten av. Jeg føler ikke dette er noe som ødelegger filmen i forhold til romanen.

I roman får man et inntrykk av at Carl er redd for seg selv. I filmen blir han mer usikker enn redd føler jeg. Han har lyst til å komme seg ut av den situasjonen han blir satt i.

Både starten og slutten av romanen foregår i syden ved middelhavet, noe som er utelatt i filmen, der alt foregår i Norge. Jeg kan tenke meg at det er droppet for å få en bedre flyt i filmen, slik at seerne kjenner seg igjen hvor alt skjer.

Ting blir alltid litt endret når det adapteres fra bok til film. Et godt eksempel er da Glenn blir dopet og river øynene ut. I boken beskriver de det som at øynene henger ned på kinnet. Mens på filmen er det svært neddramatisert, ved at man kun forstår at han prøver å rive ut øynene og ser kun blod.

Alt i alt fikk jeg følelsen av at filmen var mye mer lystig enn boken. Da jeg hørte på utdragene så jeg alltid for en mørke farger og dystre personer, mens i filmen det brukt lyse farger og fin musikk. Jeg føler de fikk fram det samme.

Status for Fordypningsoppgaven

2009-09-20T11:55:00.002+02:00

Jeg har lest ferdig boken og sett filmen!

Så da er det egentlig bare å begynne å skrive..

Adaptasjon

2009-09-07T13:42:00.006+02:00

"adaptasjon (av lat. adaptare, tilpasse), tilpasning, f.eks. av et kunstverk fra ett medium til et annet"

Adaptasjon er å overføre en tekst til et medium. Fra bok til film, som er det vanligste. Det finnes flere tilfeller, som en tegneserie til film (Spiderman). Mange filmer i verden bygger faktisk på noveller eller romaner. Rundt 40% av alle filmer i verden, er adaptasjonsfilmer.

De fleste filmene har en tøff oppgave med å bringe budskapet fra teksten, over til filmen. Det blir veldig spennende å se om Fatso bokens budskap, kommer godt fram i filmen.

Fordypningsoppgave

2009-09-07T08:27:00.007+02:00

Vi har fått en fordypningsoppgave i norsken. Det innebærer mye arbeid i ukene fremover til høstferien.

Jeg har valgt å skrive om adaptasjon fra bok til film. Valget ble boken og filmen Fatso. I helgen startet jeg å lese boken og jeg er halvveis nå. Planen min er å jobbe mye i denne uken for å få det meste på plass. Slik at jeg får tid til å tenke over oppgaven.

Blogging gir bedre læring

2008-05-26T10:50:00.006+02:00

"Blogging gir bedre læring" sier noen, gjør det, det? Personlig har jeg følt det som ja. Jeg vil si det er bedre å skrive et blogg innlegg, enn å gjøre oppgaver fra en kjedelig bok. Det hele med at andre kan lese om dine meninger gjør at man kanskje gir litt mer av seg selv i teksten.

Jeg mener man lærer etter hvordan skrivestil man har, om man har en argumenterende stil, så gjør det at man lærer å argumentere riktig forhåpentligvis. Så for meg er det enklere å få en oppgave om noe du skal diskutere, derimot hvis jeg får en oppgave om å ramse opp alle virkemidler i lyrikk hadde jeg nok blitt litt mer passiv.

Det er et vanskelig spørsmål å svare på om blogging gir bedre læring. Jeg kan ikke helt finne en go grunn til at det ikke skulle være det, men man kan vel si at det bytter ut oppgaver og da vil jeg si at blogging er morsommere og da mer lærerikt.

Internettvaner

2008-04-23T14:36:00.006+02:00

Internett har utviklet seg til å bli brukt hver dag, hvert sekund, i hvert land og i hver verdensdel. Det har blitt et world wide produkt. Og det er kanskje ikke rart at man skriver www (world wide web) før nesten hver internettadresse. Og siden Norge er et i-land har omtrent alle PC og internett her i landet. Og det er ikke noe unntak med meg.

Jeg bruker en del tid på nettet, det meste går egentlig til sjekking av nyheter. Og det går for det meste i dagbladet og VG. Har jeg noe tid ekstra, er internett er real utfordrer til timekilling!

Internett er kommet for å bli!

Postgirobygget - Under Isen

2008-04-10T18:16:00.012+02:00

Teksten til denne sangen handler om en jente som drukner.. Nei det gjør den så absolutt ikke, eller hvis man ikke skjønner noen form for ordspill eller ikke vil at den skal handle om noe annet, så kan den handle om en jente som drukner under isen. Slik som Mariak134 på YouTube tolker det: "Koselig melodi.. Men stakkars jente som var under isen. xd"

Uansett, det er ikke det Postgirobygget prøver å formidle. Selv om Under Isen gir en har en ganske lystig tone og virker munter handler den først og fremst om en jente som har blitt mobbet. I oversatt betydning vil jeg si at den handler om en vennegjeng som leker og har det moro sammen, mens den lille jenten blir utestengt fra gruppen. Det at hun drukner i teksten kan tolkes på forskjellige måter, at hun drar vekk fra hjemmet med hodet lavt, eller rett og slett at hun tar livet av seg selv. Disse teoriene er jeg usikker på hvilken som stemmer best, siden de gir både uttrykk for å gi en siste hilsen, som at hun dør, "jeg ville gi min siste hilsen, men jeg var over og hun var under isen", men samtidig hvorfor bare gi en siste hilsen hvis hun dør? Hvorfor ikke prøve å redde henne?

Hvis du tar en titt på videoen til sangen ser du at bilde kun beskriver det som blir sunget, jeg er ikke sikker på om dette er en amatør som har laget eller om det er Postgirobyggets offisielle video.

Mannen som elsket Yngve

2008-03-14T13:08:00.005+01:00

Kino i skoletiden er noe annet enn en vanlig time i kottet. Mannen som elsket Yngve var filmen som stod på planen og det var den vi så.

I hovedrollen har vi en person som heter Jarle Klepp, han har ingen ting, ingen venner, ingen dame og foreldrene er skilt. Men nesten med en gang finner han en venn som han starter opp et band med. Han får også seg en pen dame som rett og slett digger han. Så har det seg slik at det begynner en ny gutt i klassen som Jarle får øynene opp for. Han oppsøker den nye gutten og det ligger i kortene at Jarle ser ut til å være homofil... Det blir intriger mellom bandet og problemene strømmer på..

"80 -> 95" generasjonen

2008-02-28T21:33:00.014+01:00

Ja, da er ferien over og snøen omtrent smeltet. Og måneden er ikke rundet februar engang. Selv tror jeg det norske folket som er født med ski på beina er glade for å få vekk snøen.

Det ser ut som det er mange gamle folk som ikke liker den nye generasjonen som skal ut og klare seg i næringslivet. De kaller oss egoistiske verdensmestere med puter under armene. At vi er egoistiske verdensmestere med puter under armene er kanskje en sterk sammenligning, men ja jeg kan se hvor de vil med saken.

Men hvis dette er et forsøk på å klage over oss, så må de nesten tenke over en gang til hvem det er som har lært oss opp til å bli de vi har blitt. Overalt i samfunnet blir vi lært opp til å stå for vår egen mening og ikke ta imot dritt. Det er jo nettopp dette alle politikerne har prøvd få til med samfunnet; et samfunn med likeverd. Alle er verdt like mye. Ja, jeg ser "problemet" hvis man vil kalle det, det. Men er det ikke dette alle vil da? At alle skal ha det bra, og ingen være verdt mindre enn andre... Samfunnet utvikler seg og de gamle bør kanskje godta forandring, kanskje de har noe imot at vi lever bedre enn dem? Jeg hører stadig vekk at gamle klager over at "før måtte vi gjøre ditt og datt, mens nå trenger man ikke det lenger". Ja kanskje vi har det bedre nå, og kanskje bare de gamle er misunnelige?

Våre foreldre vil tydeligvis at vi skal lykkes og leve godt, og deres måte å lære oss dette på har ført til at vår generasjon er slik den er. Om det er den beste måten å lære oss unge på vet jeg ikke.

Men jeg vil si meg enig i at menneskene blir mer og mer "slappe" og krever at alt er perfekt, men det er slik mennesket reagerer når alt er perfekt rundt en fra før av. Har du noen gang opplevd at alt er perfekt? Det varer i hvert fall ikke lenge, så snart du er lykkelig finner du en ny og kanskje et mindre problem du skal løse.

Opptakskrav til universiteter/høgskoler

2008-02-08T12:33:00.001+01:00

Her sitter jeg og undrer på hvordan alle barna som leker lege skal kunne greie å komme inn på legestudiet med mindre de har toppkarakterer i alt.

La meg gjøre rede for meningene mine: De som vil for eksempel bli lege, og kan bli en utrolig god lege, siden personen er motivert, de personene har en utrolig hard oppgave for å komme inn på legestudiet. De må omtrent få 6 i absolutt alle fag de har. Og det er fordi de fleste søkningssystemene på universitetene og høgskolene er slik at de tar gj.snittskarakteren din og lar de med høyest karakter komme inn. I prinsippet er dette fair and square, men i praksis er det ikke sikkert disse personene er de som faktisk blir de beste legene. En som får 6 i alt har ikke nødvendigvis de egenskapene man må ha for å bli lege, men de kvalifikasjonene har kanskje en annen som får 6 i fagene som er relatert til legestudiene, men dårligere i de andre.
Jeg mener, Man Utd plukker ikke ut spillere som får bra karakterer.. de plukker ut de spillerne som er gode og engasjerte i det de driver med.

Mitt forslag er at hvert enkelt studie på hvert universitet og høgskoler skal ha sine egne tester som viser om man kvalifiserer seg til studiet.

Det er en grunn til at Luftforsvaret kjører egne tester på personer som søker der, det er for å få creme de la creme! De som er den fødte pilot! Alle andre studier bør gjøre det samme.

Og med dette kan man kanskje si at det ikke er nødvendig med karakterer på vgs, men jeg tror karakterer er en slags motivasjon for elevene som ikke vet at det beste for dem selv er faktisk å lære, det er en grunn til at man går på skolen og det er at man skal få kunnskap om ting som du skal studere videre i livet. Og i det så sier jeg også at det kanskje bør være mer valgfrihet i fagene på vgs, ikke mye, men litt.

DET

2008-02-08T12:24:00.001+01:00

I første etasje var det en butikk... DET? jeg hadde fint forstått det slik: en butikk er i første etasje.. "det" er bare unødvendig, ekstra ord som er forvirrende for utlandske personer som prøver så indelig å forstå dette syngende språket.

Jeg oppfordrer til boykotting av "det" i unødvendige sitasjoner, unødvendige presenteringskonstruksjoner!

Det var dagens preken (og ja, du kan fortsatt bruke "det" i dette tilfellet)

forresten er ikke butikken der lenger..

Andre blogger

2008-02-07T18:28:00.002+01:00

Petter Solberg sin blogg, han har visstnok flyttet bloggen sin til sin egen hjemmeside ( http://www.pettersolberg.no/), men det han har skrevet på http://www.vgb.no/20075, er interessant å lese. Man får et godt innblikk i hvordan rally livet til Petter er. Kanskje siden er mest interessant hvis man har litt peiling på rally?

På Hjortefot, årets blogg på vg.no. Den gir et godt syn på hvordan en jeger lever, og hvordan han utfører jobben sin. Jeg er ikke jeger selv, men vil tro at enhver jeger ville syntes denne (http://www.vgb.no/341) siden er verdt å stikke innom.

uti min hage, skrevet av duff_mckegan, http://magngus.blogspot.com/ . Morsomme innlegg i ny og ned, det er også noen faglige innlegg som ikke er direkte morsomme å lese, men interessant i forhold til hva som er temaet og med tanke på at dette er en norskfaglig blogg.

Dette er tre forskjellige blogger (som dere sikkert har lagt merke til) hvor to av dem forteller om hverdagen/jobben, mens den tredje er en fagblogg. Jeg liker mer blogger som tar opp et tema og "oppfordrer" til diskusjon, en blogg hvor det er sterke meninger får meg til å lese engasjert! Den tredje bloggen har et snev av det, hvilket er pluss++!

Relatert problemstilling

2008-01-25T13:08:00.001+01:00

Jeg leste gjennom Hårspray og la merke til at mannen spiste helsekostmat. Problemet til det norske folket er at de tror at de kun kan få en veltrent og tynn kropp ved å slanke seg og spise grønnsaker og ikke innta noen slags form for kalorier, fakta er at man trenger ordentlig mat for å fungere! Det er ikke bare å sette deg selv på en slankekur som skal få den feite kroppen din til å få en perfekt passform. Det er faktisk trening som må til, og et kosthold som er tilpasset treningen din, slik at kroppen din tar inn kaloriene og proteinene den trenger. Og man kan faktisk spise sjokolade hvis man vil, det har ikke så innmari mye å si hvis man trener, bare du ikke hiver innpå...

Gratulerer

2008-01-25T12:25:00.001+01:00

Nå har mine sterke meninger fått seg en egen blogg som jeg skal blogge i ny og ne. Det blir kun norskrelaterte greier, altså mine tips og synspunkt på alt vi har i dette faget:)
Jeg vil gjerne bruke anledningen til å gratulere meg selv.

Først kan jeg jo starte med denne novellen vi har om i dag, Hårspray. En nynorsk novelle om en selvsikker, selvopptatt og ego person som har et svakt liv vil jeg si. Han ser ikke helt hva han har i livet og lar seg friste til ungkarslivet, som fører til et ødelagt liv med et dårlig forhold til datteren og ikke så langt bedre med kona.
Hva er det egentlig som skjuler seg bak denne novellen? Kanskje et tips til hvordan man ikke skal oppføre seg ovenfor familien din?
Eller kanskje bare forfatteren skrev noe som han fikk på hjernen...