Det moderne prosjektet - Hvem mente hva?

Her er en liste over noen folk som har bidratt med ideer til det moderne prosjektet på 1700- og 1800-tallet, og hva de mente:

John Locke (1632-1704)

Han var en av de som først formet ideene bak det moderne prosjekt. Locke tar opp de grunnleggende spørsmålene: Hvordan får mennesket ideer og tanker? Hvordan får mennesket kunnskaper? Hva er grensene for det mennesket kan fatte og ha kunnskaper om? Han mente at barn ikke ble født med noen ideer som helst, men fikk dem gjennom sansene.

Jean-Jaecque Rousseau (1712-1788)

Han er mest kjent for utsagnet: ”Tilbake til naturen”. Han skriver i Émile, ”Legg merke til naturen, og følg den veien den viser deg”[1], og med det mente han at man skulle la naturen gå sin gang og ikke kjempe imot. Barn skulle lære selv hva som var det rette, det skulle ikke bli fortalt.

Han mente jorda bør deles med alle. Han mente at jorden ikke skulle eies av adel og godseiere, for hvis noen eide jorden, førte det bare til ulykker. Han mente at hele den moderne sivilisasjonen førte til at mennesket levde et kunstig liv, preget av materialisme og egoisme. Som var et negativt syn på vitenskap og framgang. Han gav ideer og inspirasjon til den franske revolusjonen.

Francois Voltaire (1694-1778)

Han kritiserte det franske samfunnet, før den franske revolusjonen. Han kritiserte maktmisbruk, dobbeltmoral, hykleri, rettferdighet og måten kristendommen ble tolket og praktisert på den tiden. Han anerkjente Gud som en skaper, men at Gud ikke styrte verden. Dette kalles Deisme og er en gudstro som passer inn i det moderne prosjektet. I Candide eller optimisten skriver Voltaire om Candide og Kunigunde som forelsker seg via vitenskapen.[2]

Denis Diderot (1713-1784)

Diderot var hovedredaktøren for leksikonet Encyklopedien, som kom ut i Frankrike rundt 1751 og utover. Leksikonet hadde bidragsytere som Voltaire og Rousseau. Innholdet var preget av vitenskaplige tenkemåter og kritisk holdning til det bestående.

Ludvig Holberg (1684-1754)

Nordens største forfatter på 1700-tallet. Han var sentral med sine ironiske fortellinger med samfunnskritikk. Han kritiserte det samfunnet han levde i på en indirekte måte hvor han brukte den fantastiske reisen i fortellingene hans. Han lagde fortellinger som var parodier på vår verden.

Henrik Wergeland (1808-1845)

Wergeland var nok Norges mest betydningsfulle dikter i den romantiske perioden. Han fikk blant annet gjort om jødeparagrafen, den som nektet Jødene adgang til riket. Ironisk nok var det faren hans som la denne paragrafen fram som forslag da grunnloven ble dannet. Wergeland ble inspirert av den franske revolusjonen som ønsket frigjøring av folket og nasjonen.

Charles Darwin (1809-1882)

Darwin gav ut boka Om Artenes opprinnelse i 1859, der han viser til at mennesker og dyr har utviklet seg gjennom millioner av år, der den sterkeste overlevde. Disse ideene hans stred i mot bibelens teorier om jorden og menneskers opprinnelse. På denne tiden fikk vitenskap stadig større anerkjennelse. Jurister og politi ble de som sørget for at det moderne individet fikk deres rettigheter og plikter.

Kildeliste:

Grip Teksten, Aschehoug 2008.

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b8/John_Locke.jpg
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b7/Jean-Jacques_Rousseau_%28painted_portrait%29.jpg
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/3d/Fran%C3%A7ois_de_Voltaire.jpg
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/ad/Louis-Michel_van_Loo_001.jpg
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/bd/JRoed_Holberg_1947.JPG
http://www.uia.no/var/au/storage/images/media/portaler/om_universitetet/bilder/bygninger/henrik_wergeland/131251-1-nor-NO/henrik_wergeland_medium.jpg
http://timnovate.files.wordpress.com/2009/06/charles_darwin_l1.jpg

---

[1] Grip Teksten, Aschehoug 2008, side 333

[2] Grip Teksten, Aschehoug 2008, side 331

Oppgaver

7. Hva er vanskeligst å gjennomføre av dette? Hvorfor?
Jeg syntes det var litt vanskelig å starte med hele oppgaven, ettersom jeg ikke var på skolen den dagen vi gikk gjennom dette.. Og det regnet jeg med egentlig, siden hvis det hadde vært lett hadde vel strengt talt ikke vært noe vits å være på skolen for å lære om disse tingene.

8. Begrunn hvorfor dette er pålitelige kilder – eller ikke.
Wikipedia er ikke alltid pålitlig, men hvis det er noen feil blir det som oftest rettet opp av tips fra leserne som ikke gjør annet enn å sjekke siden for feil. I mitt tilfelle var denne teksten ukens tekst for forsiden av wikipedia, så regner med alt var riktig.


9) Det er viktig å vite om siden du henter informasjon fra er riktig. Derfor er det viktig at du sjekker om siden er objektiv eller subjektiv. Subjektive sider er ikke alltid rett.

Det fortellende nivået

Det blir laget mange filmer hvor man bruker adaptasjon. Bøker er som regel det de fleste bruker og går utifra når de setter seg ned og skal lage en ny film hvor adaptasjon taes i bruk. Målet er å formidle det samme som boken gjør. Dette er ikke en lett oppgave, og scener blir slettet og/eller lagt til. De hendelsene du kanskje syntes var noen av de beste i boken, er ikke sikkert kommer med i filmen. Jeg fikk lest opp flere utdrag fra romanen "Den siste Revejakta" og sett filmen etterpå.

Hovedtrekkene i romanen følte jeg klarte å komme med i filmen. Handlingen er det samme med Carl og Robert som dealer hasj i Oslos gater. Men det blir forklart på en annen måte. F.eks møter ikke Carl og Robert hverandre før litt ut i romanen, mens i filmen er de sammen helt fra starten av. Jeg føler ikke dette er noe som ødelegger filmen i forhold til romanen.

I roman får man et inntrykk av at Carl er redd for seg selv. I filmen blir han mer usikker enn redd føler jeg. Han har lyst til å komme seg ut av den situasjonen han blir satt i.

Både starten og slutten av romanen foregår i syden ved middelhavet, noe som er utelatt i filmen, der alt foregår i Norge. Jeg kan tenke meg at det er droppet for å få en bedre flyt i filmen, slik at seerne kjenner seg igjen hvor alt skjer.

Ting blir alltid litt endret når det adapteres fra bok til film. Et godt eksempel er da Glenn blir dopet og river øynene ut. I boken beskriver de det som at øynene henger ned på kinnet. Mens på filmen er det svært neddramatisert, ved at man kun forstår at han prøver å rive ut øynene og ser kun blod.

Alt i alt fikk jeg følelsen av at filmen var mye mer lystig enn boken. Da jeg hørte på utdragene så jeg alltid for en mørke farger og dystre personer, mens i filmen det brukt lyse farger og fin musikk. Jeg føler de fikk fram det samme.

Status for Fordypningsoppgaven

Jeg har lest ferdig boken og sett filmen!

Så da er det egentlig bare å begynne å skrive..

Adaptasjon

"adaptasjon (av lat. adaptare, tilpasse), tilpasning, f.eks. av et kunstverk fra ett medium til et annet"

Adaptasjon er å overføre en tekst til et medium. Fra bok til film, som er det vanligste. Det finnes flere tilfeller, som en tegneserie til film (Spiderman). Mange filmer i verden bygger faktisk på noveller eller romaner. Rundt 40% av alle filmer i verden, er adaptasjonsfilmer.

De fleste filmene har en tøff oppgave med å bringe budskapet fra teksten, over til filmen. Det blir veldig spennende å se om Fatso bokens budskap, kommer godt fram i filmen.

Fordypningsoppgave

Vi har fått en fordypningsoppgave i norsken. Det innebærer mye arbeid i ukene fremover til høstferien.

Jeg har valgt å skrive om adaptasjon fra bok til film. Valget ble boken og filmen Fatso. I helgen startet jeg å lese boken og jeg er halvveis nå. Planen min er å jobbe mye i denne uken for å få det meste på plass. Slik at jeg får tid til å tenke over oppgaven.

Blogging gir bedre læring

"Blogging gir bedre læring" sier noen, gjør det, det? Personlig har jeg følt det som ja. Jeg vil si det er bedre å skrive et blogg innlegg, enn å gjøre oppgaver fra en kjedelig bok. Det hele med at andre kan lese om dine meninger gjør at man kanskje gir litt mer av seg selv i teksten.

Jeg mener man lærer etter hvordan skrivestil man har, om man har en argumenterende stil, så gjør det at man lærer å argumentere riktig forhåpentligvis. Så for meg er det enklere å få en oppgave om noe du skal diskutere, derimot hvis jeg får en oppgave om å ramse opp alle virkemidler i lyrikk hadde jeg nok blitt litt mer passiv.

Det er et vanskelig spørsmål å svare på om blogging gir bedre læring. Jeg kan ikke helt finne en go grunn til at det ikke skulle være det, men man kan vel si at det bytter ut oppgaver og da vil jeg si at blogging er morsommere og da mer lærerikt.