Mot slutten av 1800-tallet begynte enkelte forfattere og kunstnere å uttrykke skepsis, angst og pessimisme overfor samfunnsutviklingen. Tidligere stilepoker og retninger har alltid fornyet eller bygd videre på fortidas kunst. Men Modernismen betegner et totalt brudd med alt fortidig, fordi den forsøker å finne uttrykk for noe som mennesker tidligere i historien ikke har følt og opplevd.
Flere kjennetegn på modernismen:
- Tradisjonelle verdier og religionens virkelighetforståelse mister sin mening
- Dekadanse
- Fremmedgjøring og livstretthet
- Eksprimentelle tekster: sjangerblandinger og nye skrivemåter
- Orginalitet: skrivemåten skulle være alt annet en det den hadde vært før
Sigbjørn Obstfelder (1866-1900)
Spørsmål 1
Forfattere og kunstnere følte seg hjemløse og fremmedgjort i det de opplevde som en kald og kaotisk verden, der det menneskelige fikk stadig lavere status. Og som jeg tidligere nevnte resulterte dette i at enkelte forfattere og kunstnere å uttrykke skepsis, angst og pessimisme overfor samfunnsutviklingen.
Spørsmål 2
Sigbjørn Obstfelder ble født 21.november i 1866, Stavanger. Etter utdanning ved Stavanger Katedralskole og senere ingeniør, flyttet han til USA, hvor han bodde et par år. Han er kjent for å ha skrevet lyrikk som Digte. Obstfelder døde av tuberkulose i 1900, og ble gravlagt på Frederiksberg kirkegård i København. Dette var også samme dag som hans eneste barn, en datter, ble født.
Spørsmål 3
En del av Obstfelders dikt handler om mystisk-religiøse forbindelser mellom menneske, natur og guddom. Et stykke på vei kan han derfor godt regnes som nyromantiker. ”Jeg ser”, er preget av ensomhet, undring, angst og fremmedfølelse, mens andre dikt han har skrevet er preget av mystikk og erotisk/religiøs lengsel. Dette er noen viktige kjennetegn fra perioden 1890-1905 som var nyromantikken.
Spørsmål 4
I diktet Jeg ser er hovedpersonen en mann som ikke føler seg hjemme her på jorden. Han beskriver himmelen og bruker ord som ”gråblå” og ”blodige” for å beskrive det så dramatisk som mulig. Han sier:
Dette er altså verden
Dette er altså klodernes hjem
Her virker det som han er veldig oppgitt over hvordan verden er, og at han ikke skjønner hva som foregår. Diktet bygger som opp ved at de gråblå skyene samler seg og solen forsvinner. Det er tydelig at slik han ser verden, er ikke slik han vil ha det, eller slik han trives med. I siste del av diktet bekrefter han helt tydelig at han ikke føler seg hjemme.
Jeg ser, jeg ser…
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Her er så underlig…
Jeg føler at personen tenker at enten så er det noe gærent med den jorden, eller så er det han som ikke passer inn.
Versene er ikke ordnet i jevne strofer med rett venstremarg. Noen strofer er lange, andre kan være på ei linje. Versene har svært varierende lengde; ett eller to ord på linja kan forekomme. Han bruker innrykk av ulik bredde, og en svært variert tegnsetting. Enderim er lite brukt, i stedet skaper han en stor klangverden av allitterasjoner, assonanser og onomatopoetikon. Rytmen kan iblant være fast i deler av et dikt, men ellers er rytmen fritt vekslende etter tema og innhold.
Spørsmål 5
Jeg ser, jeg ser…
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Her er så underlig…
I disse få linjene har Obstfelder beskrevet hele den modernistiske livsfølelsen i konsentrat. Måten Obstfelder skriver på i ”Jeg ser” er en helt ny måte å skrive på, han får også virkeligheten til å miste all mening, dette er trekk fra modernismen.
http://no.wikipedia.org/wiki/Litter%C3%A6r_modernisme
http://no.wikipedia.org/wiki/Sigbj%C3%B8rn_Obstfelder
Grip Teksten
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar