Norsk språkhistorie på 1800-tallet

1. Pek på sammenhengen mellom språk og nasjonsbygging.
1800-tallet er det store århundre for nasjonalbygging mange steder i Europa, og ofte spiller språket en viktig rolle i etableringen av den nasjonale identiteten. Med språk kan vi si at også formes av en nasjonal identitet i en folkegruppe, for mennesker skaper språket, og med språk kan du skape makt, for eksempel i en kulturell eller i en politisk sammenheng.

2. Gjør greie for hvordan romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-tallet.
Romantikken sin åndsretning bryter ut på 1800–tallet, og deretter følger store opprøret mot dette idealet. Romantikerne mener at den moderne, menneskeskapte sivilisasjonen har ødelagt den viktige forbindelsen mellom menneske og natur. I stedet for å fortsette å underlegge seg naturen må menneskene begynne å rette seg etter den. Naturen må bli norm for samfunnsutvikling, for kunst og kultur.

3. Hvem var morsmålets ”bestefedre” og hvilke språksyn sto de for? Nevn en sentral dikter som støttet hver av dem, og forklar hvordan.
Morsmålets "besteforeldre" var Henrik Wergeland og Johann Sebastian Welhaven. Wergeland var ivrig for fornorsking, og mente man ikke måtte anvende dansk når det ikke føltes naturlig. Welhaven ønsket i motsetning åta vare på forbindelsen til Danmark, og ikke fornorske så mye at man ikke kunne forstå hverandre like godt.
Aasen, Knudsen var morsmålets ”fedre”, så det har ikke noe med svaret å gjøre... Knudsen stod for en gradvis tilnærming mellom skriftspråket og dialektene som en mulighet og Aasen stod for at det Norske språk skal bygge på dialektene og være helt uten fremmede elementer.

4. Forklar hvilken betydning Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger har hatt for utviklingen av det norske bokmålet.
Asbjørnsen og Moe benyttet det eksisterende skriftspråket, dansk, i sine eventyr. Over alt ellers brukte de innslag fra muntlig norsk. Innføringen av den norskpregede ”stiltonen” (altså måten forfatteren uttrykker seg på) innebar på mange måter en språkrevolusjon som nok kunne virke noe støtende på enkelte grupper av samtidens lesere. Sikkert er det imidlertid at denne måten å skrive på fikk mye å si for utviklingen av et norsk skriftspråk, og Asbjørnsen og Moes folkeeventyr påvirket i stor grad andre forfattere som ønsket å fornorske språket sitt.

5. Finn ut hva som er spesielt norsk eller muntlig uttrykksmåte i de ord og uttrykk som er kursiverte i følgende eventyrtekst, og finn talemålsfjerne uttrykk i rammefortellingen:

”Søvnen vilde nu gjøre sin Ret gjældende, og Samtalen begyndte at gaa i Staa. Men i den Tilstand vi vare, tørre paa den ene Side som vendte mod Ilden, og vaade paa den anden, holdt jeg det for mindre raadeligt at overgive seg til en Slummer, hvoraf man ufeilbarlig skulde vaagne med hakkende Tænder og stive Lemmer.
Jeg skjænkede derfor mine Fæller en Dram, tente min Pibe og opfordrede dem til at holde sig vaagne ved at fortælle noget.
Elias fortalte mange Historier, om hvorledes Nissen hadde huseret i Sandungen i gamle Dage, og paastod at det endnu var Blodflækker i Stalden der, efter at den en natt havde slaaet i hjel den hvide Hesten til Paal Sandungen; om hvorledes de stod i Vinduerne og saa, at han skrabede Saltet paa Hellen fra de andre Hestene til Kjæledyret sit, om gamle Jo Hakkloen, som havde Tjenestejente sammen med Huldren; om Lukas Finne, som havde boet i Fortjærnbraaten og kunde saa meget at han frelste Jorden sin for alle Slags Udyr, saa aldrig noget Kreatur blev slaaet eller revet for ham, - og meget mere, som havde tildraget sig i Nordmarken i gamle Dage.”

P. Chr. Asbjørnsen: En Nat i Nordmarken (1842)

Den hvide hesten til Paal Sandungen – I dansk brukte man ikke dobbel eiendomspronomen, noe som kjennetegner norsk, og skiller det ut fra de andre skandinaviske språk.

Kjæledyret sit – Kjæledyr var ikke et dansk ord, dessuten møter vi igjen denne doble eiendomspronomen.

Tjenestejente – Tjenestejente var dessuten også et norsk ord, ”jente” eksisterte ikke i det danske språk. Man ville heller sagt ”pige”.

Huldren -

Jorden sin – Igjen en dobbel bøyning. I dansk kunne det holdt å si ”Sin jord”.

6. Tegn et portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk fornorskingslinjen? Finn teksteksempler.

Knudsen stod for en gradvis tilnærming mellom skriftspråket og dialektene som en mulighet. Han forandret ikke skriftspråket noe særlig. Han mente et var urealistisk å få det norske forlk til å begynne med et helt nytt skriftspråk, derfor konsentrerte han seg om å bygge på den norske uttalen av dansk. Knudsen møtte mye motstand i samfunsstoppene imotsetning til Aasen. Knudsen, Bjørnson og Ibsen var ivrige skandnavister. Skandinavisemen gav utslag i arbeidet for å minske avstanden mellom skrivemåtene mellom de to skandinaviske skriftspråkene dansk og svensk.

7. Tegn et portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempler.

Aasen stod for at det Norske språk skal bygge på dialektene og være helt uten fremmede elementer. Han ville at det skulle dannes et nytt skriftmål basert på dialektene. Den første som tok i bruk landsmålet var Aasmund Olavsson Vinje. Arne Garborg stod fram som en fører i målfylkingen.

8. Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.
Knud Knudsen mente at hvis man ønsket en forandring måtte man sørge for at denne forandringen skjedde sakte, slik at folket fikk tid til å venne seg til det nye språket. Forandring krever tid for alle mennesker og man må få tid til å avvende seg med de gamle vanene/det gamle språket. Dersom en forandring blir presset på brått, vil den ikke bli tatt fordi imot og folk vil bli frustrerte og bryte med forandringen.

9. Gjør greie for rettskrivningsmøtet i Stockholm i 1869. Hva var bakgrunnen, hvem deltok og hva ble resultatet?
Rettskrivningsmøte i Stockholm i 1869 var hovedpunktet i den språklige skandinavismen. Knudsen, Ibsen og Bjørnson var iverige skandinaviser der Knudsen og Ibsen var de norske representantene i møtet. Det ble lagt fram reformer som senere i stor del har vært gjennomført i alle de skandinaviske landene.

10. Hva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Jamntillingsvedtaket i 1885 som ble vedtatt i Stortinget gikk ut på at landsmålet skulle likestilles med norsk-dansken.
11. I 1878 ble det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Hva var grunnene til det?
Vedtaket var grunngitt pedagogisk - det ville bli mye lettere for elevene å lære når de fikk høre og bruke sitt eget talemål. (Side 226, Grip Teksten)

Henrik Ibsen (1828-1906)

Ibsen var innadvendt og mutt, og kunne virke menneskefiendtlig, altså strake motsetningen til Bjørnson. Han ble født 20.mars i 1828 i Skien. Faren gikk konkurs og måtte selge gård og grunn. Da Ibsen fylte 15 år reiste han fra foreldrene og fikk seg en jobb på et apotek i Grimstad. Han ville egentlig bli male, men strøk på Heltbergs studentfabrikk. Den drømmen fikk en stopp da Ole Bull villa ha Ibsen som forfatter og instruktør i Bergen. Da fikk han prøvd ut noen skuespill han hadde skrevet og deretter ble han sendt til utlandet av teatersjefen for å studere scenekunst. Han ble etter hvert teatersjef på Det Norske Teater, men økonomien gjorde at han måtte flytte utlands, igjen, og denne gangen i 27 år. Ikke før i 1891 var han tilbake i sitt hjemland på permanent basis. Da hadde han skrevet flere av sine mesterstykker, blant dem Brand, Et dukkehjem og Peer Gynt, og blitt anerkjent som Skandinavias mest kjente forfatter. En rekke priser ventet ham i årene som kom fram til hans død 23. mai 1906.

Henrik Ibsens forfatterskap begynte omtrent da nasjonalromantikkens var på hell. Noe av den første litteraturen han skrev var også preget av denne epoken, men det er uten tvil realist vi kjenner Ibsen. Ibsen startet altså med verker i nasjonalromantisk stil, og det var under denne epoken han gjorde seg opp et navn i litteraturen. Mange av disse nasjonalromantiske tankene ble imidlertid fralagt og avvist av Ibsen et tiår senere. Spesielt etter Peer Gynt (1867), som det strengt tatt er mulig å lese med nasjonalromantiske briller, regner vi Henrik Ibsen som en realist, en som prøvde å skildre virkeligheten så realistisk som mulig. Som typisk for denne perioden, rettet Ibsen kritiske øyne mot deler av samfunnet og skrev om forhold i tiden som burde endres.

Ibsens forfatterskap deler vi gjerne i tre faser. Den første fasen domineres av historiske dramaer, idédramaer og dikt, den andre av borgerlige samtidsdramaer og realistiske dramaer, mens den tredje av psykologiske dramaer. For å kategorisere noen store verk, er det vanlig å plassere ”Brand” og ”Peer Gynt” i den første kategorien, ”Et dukkehjem”, ”Gengangere” og ”En folkefiende” i den andre kategorien, og deretter ”Vildanden” og ”Fruen fra havet" i den siste fasen. Vi ser at dette er både tidsmessige og formmessige faser. Et typisk fase-tre-verk ble ikke skrevet før noen av verkene i fase en eller to. Noe som forteller oss at Ibsen var en mann som fulgte tiden og dens tanker.

Den retrospektive metoden er et virkemiddel Ibsen var blant de aller første til å bruke. Dette går ut på at skuespillet ikke er 100% kronologisk oppbygd, man hopper tilbake i tid for å få et tilbakeblikk på en tidligere hendelse som viser seg å ha en forklarende effekt på det som skjer i stykkets nu. Dette er en effektiv metode for at tilskuerne skal forstå bakgrunnen for hva som skjer og et dypere innblikk i situasjonen samtidig som spenningen holdes oppe ved at de ikke vet mer enn skuespillerne selv. Gjerne skjer dette gjennom kun dialog.

Dette kan man tydelig se i Vildanden der stadig mer kommer fram om fortiden til Werle, Hjalmar og hans kone Gina. I starten ser alt ut til å være bra, men Gregers har bestemt seg for at Hjalmar må få vite alt han kanskje ikke vet, og snart kommer sannheten for en dag. Blant annet for vi vite at Hjalmars datter kanskje ikker er hans. Dette er med på å skape spenning og interesse for oss som leser eller ser stykket.

Kildeliste:
Grip teksten side 62-66, Aschehoug 2008

DET MODERNE GJENNOMBRUDD

Georg Brandes mente at nordisk litteratur ikke hadde utviklet seg noe spesielt siden romantikken. Sammenliknet med de liberale framskrittene som hersket i det økonomiske liv, hang tradisjon og gamle mønstre igjen i holdninger til blant annet ekteskap, til kvinner, til religiøse spørsmål og til skole. Brandes mente at litteraturen måtte ta stilling til disse holdningene for å skape debatt i samfunnet. Han ville at litteraturen skulle avdekke det som var sant. Hvis litteraturen klarte dette, var den moderne.

Realisme og naturalisme ble brukt i samtida, og naturalismen må regnes som en retning innenfor realismen. Samfunnskritikk stod høyt hos både realister og naturalister, de tok begge et oppgjør med romantikken og ville skildre samfunnet slik at nød, undertrykkelse og urettferdighet ble avslørt.
Realismen og naturalismen var uenig om enkeltmenneskets mulighet til å gripe inn i sitt eget liv.
Naturalistene mente at livet ditt var bestemt av arv og miljø, at man i liten grad kunne endre på noe selv. De ville skildre bildene nærmest slik som et fotografi, ingen ting skulle endres på. De hadde en autoralt refererende synsvinkel. Avstand og distanse i beskrivelsen ga leseren en objektiv forståelse av elendigheten.
Realistene mente at du hadde stor innflytelse på livet ditt, at du kunne ta ansvar, ha din vilje og din egen moral. De var optimistene. De hadde ofte autorital og allvitende synsvinkel. Fortelleren hadde oversikt og innsyn i hele fortellingen, og dette kom fra gjennom personens tanker, følelser og hva de sier.


Bjørnstjerne Bjørnson var et engasjert samfunnsmenneske. Han reiste landet rundt for å holde foredrag om parlamentarisme, republikk og et rent norsk flagg. Han opplevde også at mange av sakene hans slo igjennom. Bjørnson støttet Venstre, utenom når det gjaldt å sidestille nynorsk med riksmålet. Han mente det ikke passet som kulturspråk. Han syntes også Venstre ikke gikk langt nok i kravet om alminnelig stemmerett. Så da de også nektet Kielland dikterlønn ble Bjørnson sosialist.
Bjørnson hadde over femti år tatt stilling til alle viktige samfunnsspørsmål gjennom mange avisinnlegg, taler og foredrag, han diktet dramaer, prosa og poesi, skrev over 30 000 brev, var bonde og teaterdirektør og en hel del mer. På denne måten fikk han i 1903 nobelsprisen i litteratur.


Bjørnson levde på den tiden hvor realismen tok over nasjonalromantikken. Dette gjorde at blant annet Faderen, som han skrev i 1860, ble mye mer lik virkeligheten. Alt skulle skildres som det faktisk var. De skrev om idealisering av bygdesamfunnene og samfunnet ble skildret slik det burde være, akkurat som i Faderen som foregår på en bygd.

Det moderne prosjektet - Hvem mente hva?

Her er en liste over noen folk som har bidratt med ideer til det moderne prosjektet på 1700- og 1800-tallet, og hva de mente:

John Locke (1632-1704)

Han var en av de som først formet ideene bak det moderne prosjekt. Locke tar opp de grunnleggende spørsmålene: Hvordan får mennesket ideer og tanker? Hvordan får mennesket kunnskaper? Hva er grensene for det mennesket kan fatte og ha kunnskaper om? Han mente at barn ikke ble født med noen ideer som helst, men fikk dem gjennom sansene.

Jean-Jaecque Rousseau (1712-1788)

Han er mest kjent for utsagnet: ”Tilbake til naturen”. Han skriver i Émile, ”Legg merke til naturen, og følg den veien den viser deg”[1], og med det mente han at man skulle la naturen gå sin gang og ikke kjempe imot. Barn skulle lære selv hva som var det rette, det skulle ikke bli fortalt.

Han mente jorda bør deles med alle. Han mente at jorden ikke skulle eies av adel og godseiere, for hvis noen eide jorden, førte det bare til ulykker. Han mente at hele den moderne sivilisasjonen førte til at mennesket levde et kunstig liv, preget av materialisme og egoisme. Som var et negativt syn på vitenskap og framgang. Han gav ideer og inspirasjon til den franske revolusjonen.

Francois Voltaire (1694-1778)

Han kritiserte det franske samfunnet, før den franske revolusjonen. Han kritiserte maktmisbruk, dobbeltmoral, hykleri, rettferdighet og måten kristendommen ble tolket og praktisert på den tiden. Han anerkjente Gud som en skaper, men at Gud ikke styrte verden. Dette kalles Deisme og er en gudstro som passer inn i det moderne prosjektet. I Candide eller optimisten skriver Voltaire om Candide og Kunigunde som forelsker seg via vitenskapen.[2]

Denis Diderot (1713-1784)

Diderot var hovedredaktøren for leksikonet Encyklopedien, som kom ut i Frankrike rundt 1751 og utover. Leksikonet hadde bidragsytere som Voltaire og Rousseau. Innholdet var preget av vitenskaplige tenkemåter og kritisk holdning til det bestående.

Ludvig Holberg (1684-1754)

Nordens største forfatter på 1700-tallet. Han var sentral med sine ironiske fortellinger med samfunnskritikk. Han kritiserte det samfunnet han levde i på en indirekte måte hvor han brukte den fantastiske reisen i fortellingene hans. Han lagde fortellinger som var parodier på vår verden.

Henrik Wergeland (1808-1845)

Wergeland var nok Norges mest betydningsfulle dikter i den romantiske perioden. Han fikk blant annet gjort om jødeparagrafen, den som nektet Jødene adgang til riket. Ironisk nok var det faren hans som la denne paragrafen fram som forslag da grunnloven ble dannet. Wergeland ble inspirert av den franske revolusjonen som ønsket frigjøring av folket og nasjonen.

Charles Darwin (1809-1882)

Darwin gav ut boka Om Artenes opprinnelse i 1859, der han viser til at mennesker og dyr har utviklet seg gjennom millioner av år, der den sterkeste overlevde. Disse ideene hans stred i mot bibelens teorier om jorden og menneskers opprinnelse. På denne tiden fikk vitenskap stadig større anerkjennelse. Jurister og politi ble de som sørget for at det moderne individet fikk deres rettigheter og plikter.

Kildeliste:

Grip Teksten, Aschehoug 2008.

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b8/John_Locke.jpg
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b7/Jean-Jacques_Rousseau_%28painted_portrait%29.jpg
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/3d/Fran%C3%A7ois_de_Voltaire.jpg
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/ad/Louis-Michel_van_Loo_001.jpg
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/bd/JRoed_Holberg_1947.JPG
http://www.uia.no/var/au/storage/images/media/portaler/om_universitetet/bilder/bygninger/henrik_wergeland/131251-1-nor-NO/henrik_wergeland_medium.jpg
http://timnovate.files.wordpress.com/2009/06/charles_darwin_l1.jpg

---

[1] Grip Teksten, Aschehoug 2008, side 333

[2] Grip Teksten, Aschehoug 2008, side 331

Oppgaver

7. Hva er vanskeligst å gjennomføre av dette? Hvorfor?
Jeg syntes det var litt vanskelig å starte med hele oppgaven, ettersom jeg ikke var på skolen den dagen vi gikk gjennom dette.. Og det regnet jeg med egentlig, siden hvis det hadde vært lett hadde vel strengt talt ikke vært noe vits å være på skolen for å lære om disse tingene.

8. Begrunn hvorfor dette er pålitelige kilder – eller ikke.
Wikipedia er ikke alltid pålitlig, men hvis det er noen feil blir det som oftest rettet opp av tips fra leserne som ikke gjør annet enn å sjekke siden for feil. I mitt tilfelle var denne teksten ukens tekst for forsiden av wikipedia, så regner med alt var riktig.


9) Det er viktig å vite om siden du henter informasjon fra er riktig. Derfor er det viktig at du sjekker om siden er objektiv eller subjektiv. Subjektive sider er ikke alltid rett.

Det fortellende nivået

Det blir laget mange filmer hvor man bruker adaptasjon. Bøker er som regel det de fleste bruker og går utifra når de setter seg ned og skal lage en ny film hvor adaptasjon taes i bruk. Målet er å formidle det samme som boken gjør. Dette er ikke en lett oppgave, og scener blir slettet og/eller lagt til. De hendelsene du kanskje syntes var noen av de beste i boken, er ikke sikkert kommer med i filmen. Jeg fikk lest opp flere utdrag fra romanen "Den siste Revejakta" og sett filmen etterpå.

Hovedtrekkene i romanen følte jeg klarte å komme med i filmen. Handlingen er det samme med Carl og Robert som dealer hasj i Oslos gater. Men det blir forklart på en annen måte. F.eks møter ikke Carl og Robert hverandre før litt ut i romanen, mens i filmen er de sammen helt fra starten av. Jeg føler ikke dette er noe som ødelegger filmen i forhold til romanen.

I roman får man et inntrykk av at Carl er redd for seg selv. I filmen blir han mer usikker enn redd føler jeg. Han har lyst til å komme seg ut av den situasjonen han blir satt i.

Både starten og slutten av romanen foregår i syden ved middelhavet, noe som er utelatt i filmen, der alt foregår i Norge. Jeg kan tenke meg at det er droppet for å få en bedre flyt i filmen, slik at seerne kjenner seg igjen hvor alt skjer.

Ting blir alltid litt endret når det adapteres fra bok til film. Et godt eksempel er da Glenn blir dopet og river øynene ut. I boken beskriver de det som at øynene henger ned på kinnet. Mens på filmen er det svært neddramatisert, ved at man kun forstår at han prøver å rive ut øynene og ser kun blod.

Alt i alt fikk jeg følelsen av at filmen var mye mer lystig enn boken. Da jeg hørte på utdragene så jeg alltid for en mørke farger og dystre personer, mens i filmen det brukt lyse farger og fin musikk. Jeg føler de fikk fram det samme.

Status for Fordypningsoppgaven

Jeg har lest ferdig boken og sett filmen!

Så da er det egentlig bare å begynne å skrive..

Adaptasjon

"adaptasjon (av lat. adaptare, tilpasse), tilpasning, f.eks. av et kunstverk fra ett medium til et annet"

Adaptasjon er å overføre en tekst til et medium. Fra bok til film, som er det vanligste. Det finnes flere tilfeller, som en tegneserie til film (Spiderman). Mange filmer i verden bygger faktisk på noveller eller romaner. Rundt 40% av alle filmer i verden, er adaptasjonsfilmer.

De fleste filmene har en tøff oppgave med å bringe budskapet fra teksten, over til filmen. Det blir veldig spennende å se om Fatso bokens budskap, kommer godt fram i filmen.

Fordypningsoppgave

Vi har fått en fordypningsoppgave i norsken. Det innebærer mye arbeid i ukene fremover til høstferien.

Jeg har valgt å skrive om adaptasjon fra bok til film. Valget ble boken og filmen Fatso. I helgen startet jeg å lese boken og jeg er halvveis nå. Planen min er å jobbe mye i denne uken for å få det meste på plass. Slik at jeg får tid til å tenke over oppgaven.