NYREALISMEN

1. Hvilken litterær skikkelse forestiller statuen på bildet?
Ann Margitt
2. Forklar begrepet ”tradisjonalisme”.
Modernismen oppsto som en reaksjon mot den tradisjonelle kulturen, men den tok ikke livet av den. Den kulturen som ikke ønsket et bevisst brudd med tradisjonen, fortsatte. Det er de to kulturformene modernismen og postmodernismen som vi kaller tradisjonalisme.
3. Hva kjennetegner nyrealismen fra de første tiårene på 1900-tallet?
På starten av 1900-tallet skjedde det en utskiftning av forfattere. Ibsen, Bjørnson, Kielland, Skram, Lie og Obstfelder døde mellom 1900-1910. Samtidig debuterte mange nye forfattere som Jølsen, Undset, Falkberget, Duun, Braaten, Uppdal og Øverland. 1907 er pekt ut som det store fornyelsesåret i norsk litteratur.

4. Presenter tre av forfatterne på side 157−163 og vis til tekster av dem i tekstsamlingen.
Sigrid Undset er født 1882. Hun døde i 1949. Hun behandler allmennmenneskelige og eksistensielle problemer, uansett om handling og miljø er fra middelalderen eller hennes egen samtid. Hun skrev om kjærligheten, om å følge sine egne drømmer, om plikten og det moralske ansvaret som samfunnet og religionen på legger menneskene. Hun har blant annet skrevet Kristin Lavransdatter og Jenny.

Johan Falkberget er født i 1879. Han døde i 1967. Flakberget jobbet i gruvene på Røros, og på fritiden leste, fortalte og skrev han. Fra tjueårsalderen jobbet han både som avisjournalist, redaktør og forfatter. Han skrev romaner, noveller og andre slags fortellinger. De mest kjente og leste i dag er storverkene med handling fra gruvemiljøet: Den fjerde nattevakt (1923), trebindsverket Christianus Sextus (1927-1935) og firebindsverket Nattens brød (1949-1959).

Knut Hamsun levde fra 1859-1952. Han gav ut bøker over en periode på 70år. Hans romaner er lest i en rekke land. Han har også påvirket andre forfattere med sin særegne stil, preget av understatement og stillfarende humor. Hans mest kjente verker fra 1890-årene som Sult, Mysterier, Pan og Victoria regnes til nyromantikken i Norge. Senere nærmet han seg nyrealismen, med en ironisk, bred folkelivsskildrende stil i sine «nordlandsromaner».

5. Hvordan vil du plassere de tre forfatterne i forhold til det moderne prosjektet?
De skrev om samfunn og mennesker i en tradisjonell, realistisk form.

Landskap med gravemaskiner

"De spiser av skogene mine.
Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.
Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder
uten øyne og øynene i baken.
De svinger med kjeftene på lange skaft
og har løvetann i munnvikene.

De eter og spytter ut, spytter ut og eter,
for de har ingen strupe mer, bare en diger
kjeft og en rumlende mave.
Er dette et slags helvete?

For vadefugler. For de altfor kloke
pelikaner?

De har blindende øyne og lenker om føttene.
De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene
om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust
og kald sol fra projektører.

Uten struper, uten stemmebånd og uten klage."

Fra Hemmelig liv (1954)

"Landskap med gravemaskiner"er eit typisk sivilisasjonskritisk dikt. Det skildrar korleis framstormande teknologi øydelegg den opphavlige natur til fordel for ein heilt kunstig erstatning. Motivet er nesten overtydelig, med dei seks gravemaskinene som raserer skogsfelt med valdsemme bevegelsar og blind kraft.

Skildringa av dei seks gravemaskinene bruk av virkemiddelet besjeling. Maskinene virke som levande: skuffene er munnen, lyktene er auga, hjula er føtene og motorrommet er ein stor, rumlande mage. I begynninga av diktet ligg vekta på det skremmande. Maskinene er uhyggelige beist som eter alt dei kjem over. Men midtvegs i diktet snur stemninga. Maskinene har ikkje muligheita til å fordøye det dei eter. Dei mangla forbindelse mellom munn og mage. Magen er rumlande tom, sjølv om dei eter. Er maskinene i eit slags helvete? Med lenker rundt beina og utan syn eller muligheita til i klage over sin skjebne.

Gravemaskinene samanliknas med vadefuglar, særlig pelikanar. Desse fuglane likner på gravemaskinene reint fysisk. Dei har ein tynn hals og store nebb kor dei samlar mat. Og dei altfor kloke pelikanane samlar alt for mykje mat, meir enn det kan gjere nytte for seg.

I femte og nest siste strofe lar diktaren oss få smake på resultatet av gravemaskinenes øydeleggjels. Han seier at det naturlige landskapet med blåklokker, sol og skyer erstattast av eit nytt, kunstig landskap. Marken blir til asfalt, sol blir til gatelys og skyene blir til eksos.

Modernisme og nyromantikk

Mot slutten av 1800-tallet begynte enkelte forfattere og kunstnere å uttrykke skepsis, angst og pessimisme overfor samfunnsutviklingen. Tidligere stilepoker og retninger har alltid fornyet eller bygd videre på fortidas kunst. Men Modernismen betegner et totalt brudd med alt fortidig, fordi den forsøker å finne uttrykk for noe som mennesker tidligere i historien ikke har følt og opplevd.

Flere kjennetegn på modernismen:
- Tradisjonelle verdier og religionens virkelighetforståelse mister sin mening
- Dekadanse
- Fremmedgjøring og livstretthet
- Eksprimentelle tekster: sjangerblandinger og nye skrivemåter
- Orginalitet: skrivemåten skulle være alt annet en det den hadde vært før

Sigbjørn Obstfelder (1866-1900)

Spørsmål 1

Forfattere og kunstnere følte seg hjemløse og fremmedgjort i det de opplevde som en kald og kaotisk verden, der det menneskelige fikk stadig lavere status. Og som jeg tidligere nevnte resulterte dette i at enkelte forfattere og kunstnere å uttrykke skepsis, angst og pessimisme overfor samfunnsutviklingen.

Spørsmål 2

Sigbjørn Obstfelder ble født 21.november i 1866, Stavanger. Etter utdanning ved Stavanger Katedralskole og senere ingeniør, flyttet han til USA, hvor han bodde et par år. Han er kjent for å ha skrevet lyrikk som Digte. Obstfelder døde av tuberkulose i 1900, og ble gravlagt på Frederiksberg kirkegård i København. Dette var også samme dag som hans eneste barn, en datter, ble født.

Spørsmål 3

En del av Obstfelders dikt handler om mystisk-religiøse forbindelser mellom menneske, natur og guddom. Et stykke på vei kan han derfor godt regnes som nyromantiker. ”Jeg ser”, er preget av ensomhet, undring, angst og fremmedfølelse, mens andre dikt han har skrevet er preget av mystikk og erotisk/religiøs lengsel. Dette er noen viktige kjennetegn fra perioden 1890-1905 som var nyromantikken.

Spørsmål 4

I diktet Jeg ser er hovedpersonen en mann som ikke føler seg hjemme her på jorden. Han beskriver himmelen og bruker ord som ”gråblå” og ”blodige” for å beskrive det så dramatisk som mulig. Han sier:

Dette er altså verden
Dette er altså klodernes hjem

Her virker det som han er veldig oppgitt over hvordan verden er, og at han ikke skjønner hva som foregår. Diktet bygger som opp ved at de gråblå skyene samler seg og solen forsvinner. Det er tydelig at slik han ser verden, er ikke slik han vil ha det, eller slik han trives med. I siste del av diktet bekrefter han helt tydelig at han ikke føler seg hjemme.

Jeg ser, jeg ser…
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Her er så underlig…

Jeg føler at personen tenker at enten så er det noe gærent med den jorden, eller så er det han som ikke passer inn.

Versene er ikke ordnet i jevne strofer med rett venstremarg. Noen strofer er lange, andre kan være på ei linje. Versene har svært varierende lengde; ett eller to ord på linja kan forekomme. Han bruker innrykk av ulik bredde, og en svært variert tegnsetting. Enderim er lite brukt, i stedet skaper han en stor klangverden av allitterasjoner, assonanser og onomatopoetikon. Rytmen kan iblant være fast i deler av et dikt, men ellers er rytmen fritt vekslende etter tema og innhold.

Spørsmål 5

Jeg ser, jeg ser…
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Her er så underlig…

I disse få linjene har Obstfelder beskrevet hele den modernistiske livsfølelsen i konsentrat. Måten Obstfelder skriver på i ”Jeg ser” er en helt ny måte å skrive på, han får også virkeligheten til å miste all mening, dette er trekk fra modernismen.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Litter%C3%A6r_modernisme

http://no.wikipedia.org/wiki/Sigbj%C3%B8rn_Obstfelder

Grip Teksten

Ivar Aasen

Ivar Aasen ble født i 1813 og død i 1896. Aasen var en bondesønn fra Sunnmøre. Han kom altså fra bondestanden og ikke embetsmannklassen som mange andre betydningsfulle personer i språkdebatt og språkplanlegging i Norge og Norden kom fra.

Aasen arbeidet hele livet med å skape et helt nytt norsk skriftspråk, som var bygd på de norske dialektene. Aasen dro rundt i hele landet i perioden 1842 til 1847 og undersøkte bygdemålene.

Norsk språkhistorie på 1800-tallet

1. Pek på sammenhengen mellom språk og nasjonsbygging.
1800-tallet er det store århundre for nasjonalbygging mange steder i Europa, og ofte spiller språket en viktig rolle i etableringen av den nasjonale identiteten. Med språk kan vi si at også formes av en nasjonal identitet i en folkegruppe, for mennesker skaper språket, og med språk kan du skape makt, for eksempel i en kulturell eller i en politisk sammenheng.

2. Gjør greie for hvordan romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-tallet.
Romantikken sin åndsretning bryter ut på 1800–tallet, og deretter følger store opprøret mot dette idealet. Romantikerne mener at den moderne, menneskeskapte sivilisasjonen har ødelagt den viktige forbindelsen mellom menneske og natur. I stedet for å fortsette å underlegge seg naturen må menneskene begynne å rette seg etter den. Naturen må bli norm for samfunnsutvikling, for kunst og kultur.

3. Hvem var morsmålets ”bestefedre” og hvilke språksyn sto de for? Nevn en sentral dikter som støttet hver av dem, og forklar hvordan.
Morsmålets "besteforeldre" var Henrik Wergeland og Johann Sebastian Welhaven. Wergeland var ivrig for fornorsking, og mente man ikke måtte anvende dansk når det ikke føltes naturlig. Welhaven ønsket i motsetning åta vare på forbindelsen til Danmark, og ikke fornorske så mye at man ikke kunne forstå hverandre like godt.
Aasen, Knudsen var morsmålets ”fedre”, så det har ikke noe med svaret å gjøre... Knudsen stod for en gradvis tilnærming mellom skriftspråket og dialektene som en mulighet og Aasen stod for at det Norske språk skal bygge på dialektene og være helt uten fremmede elementer.

4. Forklar hvilken betydning Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger har hatt for utviklingen av det norske bokmålet.
Asbjørnsen og Moe benyttet det eksisterende skriftspråket, dansk, i sine eventyr. Over alt ellers brukte de innslag fra muntlig norsk. Innføringen av den norskpregede ”stiltonen” (altså måten forfatteren uttrykker seg på) innebar på mange måter en språkrevolusjon som nok kunne virke noe støtende på enkelte grupper av samtidens lesere. Sikkert er det imidlertid at denne måten å skrive på fikk mye å si for utviklingen av et norsk skriftspråk, og Asbjørnsen og Moes folkeeventyr påvirket i stor grad andre forfattere som ønsket å fornorske språket sitt.

5. Finn ut hva som er spesielt norsk eller muntlig uttrykksmåte i de ord og uttrykk som er kursiverte i følgende eventyrtekst, og finn talemålsfjerne uttrykk i rammefortellingen:

”Søvnen vilde nu gjøre sin Ret gjældende, og Samtalen begyndte at gaa i Staa. Men i den Tilstand vi vare, tørre paa den ene Side som vendte mod Ilden, og vaade paa den anden, holdt jeg det for mindre raadeligt at overgive seg til en Slummer, hvoraf man ufeilbarlig skulde vaagne med hakkende Tænder og stive Lemmer.
Jeg skjænkede derfor mine Fæller en Dram, tente min Pibe og opfordrede dem til at holde sig vaagne ved at fortælle noget.
Elias fortalte mange Historier, om hvorledes Nissen hadde huseret i Sandungen i gamle Dage, og paastod at det endnu var Blodflækker i Stalden der, efter at den en natt havde slaaet i hjel den hvide Hesten til Paal Sandungen; om hvorledes de stod i Vinduerne og saa, at han skrabede Saltet paa Hellen fra de andre Hestene til Kjæledyret sit, om gamle Jo Hakkloen, som havde Tjenestejente sammen med Huldren; om Lukas Finne, som havde boet i Fortjærnbraaten og kunde saa meget at han frelste Jorden sin for alle Slags Udyr, saa aldrig noget Kreatur blev slaaet eller revet for ham, - og meget mere, som havde tildraget sig i Nordmarken i gamle Dage.”

P. Chr. Asbjørnsen: En Nat i Nordmarken (1842)

Den hvide hesten til Paal Sandungen – I dansk brukte man ikke dobbel eiendomspronomen, noe som kjennetegner norsk, og skiller det ut fra de andre skandinaviske språk.

Kjæledyret sit – Kjæledyr var ikke et dansk ord, dessuten møter vi igjen denne doble eiendomspronomen.

Tjenestejente – Tjenestejente var dessuten også et norsk ord, ”jente” eksisterte ikke i det danske språk. Man ville heller sagt ”pige”.

Huldren -

Jorden sin – Igjen en dobbel bøyning. I dansk kunne det holdt å si ”Sin jord”.

6. Tegn et portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk fornorskingslinjen? Finn teksteksempler.

Knudsen stod for en gradvis tilnærming mellom skriftspråket og dialektene som en mulighet. Han forandret ikke skriftspråket noe særlig. Han mente et var urealistisk å få det norske forlk til å begynne med et helt nytt skriftspråk, derfor konsentrerte han seg om å bygge på den norske uttalen av dansk. Knudsen møtte mye motstand i samfunsstoppene imotsetning til Aasen. Knudsen, Bjørnson og Ibsen var ivrige skandnavister. Skandinavisemen gav utslag i arbeidet for å minske avstanden mellom skrivemåtene mellom de to skandinaviske skriftspråkene dansk og svensk.

7. Tegn et portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempler.

Aasen stod for at det Norske språk skal bygge på dialektene og være helt uten fremmede elementer. Han ville at det skulle dannes et nytt skriftmål basert på dialektene. Den første som tok i bruk landsmålet var Aasmund Olavsson Vinje. Arne Garborg stod fram som en fører i målfylkingen.

8. Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.
Knud Knudsen mente at hvis man ønsket en forandring måtte man sørge for at denne forandringen skjedde sakte, slik at folket fikk tid til å venne seg til det nye språket. Forandring krever tid for alle mennesker og man må få tid til å avvende seg med de gamle vanene/det gamle språket. Dersom en forandring blir presset på brått, vil den ikke bli tatt fordi imot og folk vil bli frustrerte og bryte med forandringen.

9. Gjør greie for rettskrivningsmøtet i Stockholm i 1869. Hva var bakgrunnen, hvem deltok og hva ble resultatet?
Rettskrivningsmøte i Stockholm i 1869 var hovedpunktet i den språklige skandinavismen. Knudsen, Ibsen og Bjørnson var iverige skandinaviser der Knudsen og Ibsen var de norske representantene i møtet. Det ble lagt fram reformer som senere i stor del har vært gjennomført i alle de skandinaviske landene.

10. Hva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Jamntillingsvedtaket i 1885 som ble vedtatt i Stortinget gikk ut på at landsmålet skulle likestilles med norsk-dansken.
11. I 1878 ble det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Hva var grunnene til det?
Vedtaket var grunngitt pedagogisk - det ville bli mye lettere for elevene å lære når de fikk høre og bruke sitt eget talemål. (Side 226, Grip Teksten)

Henrik Ibsen (1828-1906)

Ibsen var innadvendt og mutt, og kunne virke menneskefiendtlig, altså strake motsetningen til Bjørnson. Han ble født 20.mars i 1828 i Skien. Faren gikk konkurs og måtte selge gård og grunn. Da Ibsen fylte 15 år reiste han fra foreldrene og fikk seg en jobb på et apotek i Grimstad. Han ville egentlig bli male, men strøk på Heltbergs studentfabrikk. Den drømmen fikk en stopp da Ole Bull villa ha Ibsen som forfatter og instruktør i Bergen. Da fikk han prøvd ut noen skuespill han hadde skrevet og deretter ble han sendt til utlandet av teatersjefen for å studere scenekunst. Han ble etter hvert teatersjef på Det Norske Teater, men økonomien gjorde at han måtte flytte utlands, igjen, og denne gangen i 27 år. Ikke før i 1891 var han tilbake i sitt hjemland på permanent basis. Da hadde han skrevet flere av sine mesterstykker, blant dem Brand, Et dukkehjem og Peer Gynt, og blitt anerkjent som Skandinavias mest kjente forfatter. En rekke priser ventet ham i årene som kom fram til hans død 23. mai 1906.

Henrik Ibsens forfatterskap begynte omtrent da nasjonalromantikkens var på hell. Noe av den første litteraturen han skrev var også preget av denne epoken, men det er uten tvil realist vi kjenner Ibsen. Ibsen startet altså med verker i nasjonalromantisk stil, og det var under denne epoken han gjorde seg opp et navn i litteraturen. Mange av disse nasjonalromantiske tankene ble imidlertid fralagt og avvist av Ibsen et tiår senere. Spesielt etter Peer Gynt (1867), som det strengt tatt er mulig å lese med nasjonalromantiske briller, regner vi Henrik Ibsen som en realist, en som prøvde å skildre virkeligheten så realistisk som mulig. Som typisk for denne perioden, rettet Ibsen kritiske øyne mot deler av samfunnet og skrev om forhold i tiden som burde endres.

Ibsens forfatterskap deler vi gjerne i tre faser. Den første fasen domineres av historiske dramaer, idédramaer og dikt, den andre av borgerlige samtidsdramaer og realistiske dramaer, mens den tredje av psykologiske dramaer. For å kategorisere noen store verk, er det vanlig å plassere ”Brand” og ”Peer Gynt” i den første kategorien, ”Et dukkehjem”, ”Gengangere” og ”En folkefiende” i den andre kategorien, og deretter ”Vildanden” og ”Fruen fra havet" i den siste fasen. Vi ser at dette er både tidsmessige og formmessige faser. Et typisk fase-tre-verk ble ikke skrevet før noen av verkene i fase en eller to. Noe som forteller oss at Ibsen var en mann som fulgte tiden og dens tanker.

Den retrospektive metoden er et virkemiddel Ibsen var blant de aller første til å bruke. Dette går ut på at skuespillet ikke er 100% kronologisk oppbygd, man hopper tilbake i tid for å få et tilbakeblikk på en tidligere hendelse som viser seg å ha en forklarende effekt på det som skjer i stykkets nu. Dette er en effektiv metode for at tilskuerne skal forstå bakgrunnen for hva som skjer og et dypere innblikk i situasjonen samtidig som spenningen holdes oppe ved at de ikke vet mer enn skuespillerne selv. Gjerne skjer dette gjennom kun dialog.

Dette kan man tydelig se i Vildanden der stadig mer kommer fram om fortiden til Werle, Hjalmar og hans kone Gina. I starten ser alt ut til å være bra, men Gregers har bestemt seg for at Hjalmar må få vite alt han kanskje ikke vet, og snart kommer sannheten for en dag. Blant annet for vi vite at Hjalmars datter kanskje ikker er hans. Dette er med på å skape spenning og interesse for oss som leser eller ser stykket.

Kildeliste:
Grip teksten side 62-66, Aschehoug 2008

DET MODERNE GJENNOMBRUDD

Georg Brandes mente at nordisk litteratur ikke hadde utviklet seg noe spesielt siden romantikken. Sammenliknet med de liberale framskrittene som hersket i det økonomiske liv, hang tradisjon og gamle mønstre igjen i holdninger til blant annet ekteskap, til kvinner, til religiøse spørsmål og til skole. Brandes mente at litteraturen måtte ta stilling til disse holdningene for å skape debatt i samfunnet. Han ville at litteraturen skulle avdekke det som var sant. Hvis litteraturen klarte dette, var den moderne.

Realisme og naturalisme ble brukt i samtida, og naturalismen må regnes som en retning innenfor realismen. Samfunnskritikk stod høyt hos både realister og naturalister, de tok begge et oppgjør med romantikken og ville skildre samfunnet slik at nød, undertrykkelse og urettferdighet ble avslørt.
Realismen og naturalismen var uenig om enkeltmenneskets mulighet til å gripe inn i sitt eget liv.
Naturalistene mente at livet ditt var bestemt av arv og miljø, at man i liten grad kunne endre på noe selv. De ville skildre bildene nærmest slik som et fotografi, ingen ting skulle endres på. De hadde en autoralt refererende synsvinkel. Avstand og distanse i beskrivelsen ga leseren en objektiv forståelse av elendigheten.
Realistene mente at du hadde stor innflytelse på livet ditt, at du kunne ta ansvar, ha din vilje og din egen moral. De var optimistene. De hadde ofte autorital og allvitende synsvinkel. Fortelleren hadde oversikt og innsyn i hele fortellingen, og dette kom fra gjennom personens tanker, følelser og hva de sier.


Bjørnstjerne Bjørnson var et engasjert samfunnsmenneske. Han reiste landet rundt for å holde foredrag om parlamentarisme, republikk og et rent norsk flagg. Han opplevde også at mange av sakene hans slo igjennom. Bjørnson støttet Venstre, utenom når det gjaldt å sidestille nynorsk med riksmålet. Han mente det ikke passet som kulturspråk. Han syntes også Venstre ikke gikk langt nok i kravet om alminnelig stemmerett. Så da de også nektet Kielland dikterlønn ble Bjørnson sosialist.
Bjørnson hadde over femti år tatt stilling til alle viktige samfunnsspørsmål gjennom mange avisinnlegg, taler og foredrag, han diktet dramaer, prosa og poesi, skrev over 30 000 brev, var bonde og teaterdirektør og en hel del mer. På denne måten fikk han i 1903 nobelsprisen i litteratur.


Bjørnson levde på den tiden hvor realismen tok over nasjonalromantikken. Dette gjorde at blant annet Faderen, som han skrev i 1860, ble mye mer lik virkeligheten. Alt skulle skildres som det faktisk var. De skrev om idealisering av bygdesamfunnene og samfunnet ble skildret slik det burde være, akkurat som i Faderen som foregår på en bygd.